Verst utsatt var et gammelt tømmerhus i Søgne. Her viste det seg å være råte i bunnstokkene og langt opp på tømmerkassa da den innvendige platekledningen ble revet av.
– Når stokkene er så råtne, tyder det på at de har vært utsatt for fukt før, og at fuktskadene ikke er reparert skikkelig etterpå, mener Øystein Larsen.
Han er byggmester og leder i SSGs nye avdeling i Kristiansand. Larsen viser rundt på to av skadestedene der de i slutten av oktober var i gang med skadesanering etter flommen som hadde herjet Sørlandet tre uker tidligere.
Tømmeret var råttent
Fritidsboligen i Søgne er bygd med tømmerkasse som senere er kledd med panel utvendig og plater innvendig. Hele gulvet er revet opp og veggplatene er tatt ned i minst en meters høyde. Flomvannet sto på det verste helt opp til vinduene.
Et anneks til fritidsboligen ble bygd på 1990-talet, og er lagt på pilarer 60-70 cm over bakken.
Likevel sto vannet helt opp i gulvkonstruksjonen. Nå er isolasjonen i gulvet tatt ut under stua. Innvendig panel er tatt av og isolasjonen fjernet i vel en meters høyde. I begge byggene står avfuktere og varme på. Plast er lagt for å forhindre at avfukterne også suger fukt fra bakken og kjelleren under.
Sikre mot nye flommer
– Antakelig hadde det vært best å rive hele huset og bygge nytt, men eierne ønsker visst ikke det, sier Larsen om det eldste huset med tømmerkassa.
– Fritidsboligen må sikres mot framtidige flommer. Mulig vi må forhøye grunnmuren, det er ikke avgjort ennå. Når bygget er tørket tilstrekkelig ut, må vi bytte ut bunnstokken og felle inn nytt i deler av bindingsverket. I annekset blir det å bygge opp igjen vegger og gulv når konstruksjonen er tørket ut.
Vann til dørklinka
I et bedehus i Drangsholt nordøst i Kristiansand sto vannet opp til dørklinka på det verste. Her var firmaet i gang med å rive gulvbordene, panel og plater inne i bygget som var bygd omkring 1890. Mellom bindingsverket og de innvendige platene er det et lag ullpapp.
– Hadde det ikke vært for pappen, kunne vi tørket veggene som de var. Nå må vi få ut det som har vært under flomvannet for å fjerne mulig forurensning fra vannet, forklarer Larsen.
Skifte gulvet
Også bedehuset bærer preg av dårlig utbedrete fukt- og flomskader fra tidligere. Bunnsvillene er råtne og må skiftes, og deler av bindingsverket er også råteskadd.
– Jeg regner med at det blir aktuelt å rive av alle gulvbjelkene og støpe nytt gulv på et lag av pukk og isoporisolasjon, sier Øystein Larsen.
– Alternativt må gulvbjelkene tørkes individuelt for å forhindre at uttørkingen blir for langvarig. Vi risikerer ellers å tørke mye av grunnen her også, forklarer Larsen.
Han regner med at bygget må stabiliseres med strekkfisker som går helt gjennom de nye bunnsvillene når bjelker og gulvbord blir fjernet.
Søkkvåt sagflis
Gulvet var lagt dobbelt, noe som kan ha vært et forsøk på utbedring av flomskader en gang tidligere. Som isolasjon i vegger og gulv var det brukt sagflis.
Dette er en av flere skadesaneringsjobber han er med på. Når all nødvendig riving er gjort, og bygget er tørket ut, regner Grønvold med å få være med på å bygge opp igjen.
– Vi lærer i hvert fall mye om mugg på sånne jobber, sier han.
Radon og fuktmåling
Et to år gammelt hus ligger ved bedehuset i Drangsholt. Det fikk vann 50-60 cm opp på veggene inne. Huseieren var kjent i området og visste om flomfaren. Han hadde derfor søkt om å bygge en grunnmur 70 cm høyere enn dagens plate på mark, men fikk avslag fra kommunen.
Nå står en lang og krevende tørkeprosess for tur. Betongplata må naturligvis tørkes.
– Om det er lagt radonduk mellom isolasjonen og betongen, vil tørkeprosessen bli langvarig, forklarer Øystein Larsen.
– Vi må sørge for å få tørket ut fuktigheten som kan være forurenset. Det må skje ved at vi tar hull i betongen flere steder slik at vi kan blåse varme inn og suge det ut i den andre enden.
– Om det slurves med en sånn uttørking, kan det bli luktproblemer senere, understreker Larsen.
– Hva gjør dere for å forhindre hull i at radonduken?
– Det lar seg lett løse med teip og lim i de 50 mm store hullene vi borer, og regnes ikke som noe problem, mener han.
Varmer og avfukter
Varme og flere avfuktere durer og går i en kjeller i et våningshus i Drangsholt. Her sto det vann i kjelleren helt opp til gulvbjelkene i første etasje.
Eierne sørget selv for å rive ut alt unntatt bjelkene så snart de kom til. Etterpå kom skadesanererne inn og vasket og renset kjelleren før avfuktere og byggvarme ble satt på.
– Ideell tørketemperatur er 15-18 grader, så den bestreber vi oss på å holde, forklarer Øystein Larsen.
Flommen var som skrudd på
Øystein Larsen, avdelingsleder i SSG i Kristiansand:
Snart begynte telefonene å kime. I tre uker jobbet vi alle sammen sju dager i uka med flomskadene. Vi ble kalt ut av takstmenn og satte i gang med å rive ned veggplater og isolasjon så snart vannet hadde trukket seg ut.
Om SSG
SSG (skadeservicegruppen) er et dansk selskap med norsk hovedkontor i Oslo. Det har hatt avdeling i Kristiansand siden mai i år. Totalt er det foreløpig 6 ansatte i avdelingen som ledes av Øystein Larsen.