I ett år har de jobbet med huset som bygges i laft og bindingsverk. Nå står laftekassa der, den skal bli snekkerverksted.
– Snart går vi i gang med smia som bygges i bindingsverk, forteller to av tømrerne, Ivar Jørstad og Henning Jensen. Magnus Wammen er tredjemann som studerer og jobber sammen med dem.
Som en del av studiet til bachelor i tradisjonelt bygghåndverk ved NTNU, skal de sette opp de to verkstedene som skal brukes på museet når de er ferdige. Museet trenger en slik kopi for å demonstrere håndverk uten fare for skade eller brann i historisk verdifulle hus.
Les også: Bachelorstudenter skal bygge sandsværstue
Hentet tømmeret selv
Studiet i tradisjonelt bygghåndverk er fireårig og basert på samlinger og tre-fire måneder med praktisk arbeid i hvert av studieårene.
Hittil i studiet har tømrerne planlagt huset og byggingen, felt tømmeret i skogen og fraktet det til den provisoriske byggeplassen på museet. Så er tømmerstokkene hogd til og laftet stokk for stokk.
Nå er de halvveis i studiet og får på taket i løpet av våren. Så skal de blant mye annet snekre vinduer og høvle bord til gulv og himling.

Dokumenterer alt
Tradisjonshåndverkerne er opptatt av å finne metoder og bruke verktøy slik det var gjort den gangen det gamle ble bygd. Det er liten dokumentasjon av dette fra den tida, og det er ikke lærebøker i de gamle teknikkene. Studentene undersøker derfor det gamle for å finne ut hvordan det er bygd og hvilke verktøy som ble brukt.
Veiledere og tradisjonsbærere jobber sammen med dem deler av tida. Men heller ikke de vet med sikkerhet hvilke teknikker og utstyr som var brukt den gang for flere hundre år siden.
Lager verktøy også
I studiet forutsettes det også at tradisjonelt verktøy blir brukt. Er det ikke tilgjengelig, må det lages.
Jørstad og Jensen forteller at de har fått lagd flere redskaper som tilsvarer de som ble brukt da dette ble bygd. I et skjul har de flere økser, telgjebiler, sager og høvler i ulike former til ulike formål.

Mye gammelt å lære av
Både Jørstad, Jensen og Wammen har alle lang erfaring som tømrere. Da de gikk i gang med studiet, var det for å fordype seg i gammelt håndverk, bygge med verktøy som det ble bygd i gamle dager.
– Vi får tid til å undersøke hvordan byggene ble satt opp og hvilke verktøy som var brukt. Det er morsomt å bygge som de bygde i gamle dager, ikke bare se det flotte resultatet som oftest vises fram, sier Ivar Jørstad.

Rundt om i landet finnes det tusenvis av vernete og verneverdige bygg som trenger vedlikehold og reparasjoner. Det er viktig det blir gjort det på riktig måte slik at det ikke skader bygget.
Mange eiere sliter med å få tak i håndverkere til å reparere og restaurere på skikkelig vis.
Regjeringen har dessuten satt et ambisiøst mål om at alle verneverdige bygg i privat eie skal opp på et normalt vedlikeholdsnivå innen 2020.
– Det er umulig å oppnå, men det står der, konstaterer Jørstad. Han mener det også understreker behovet for flere håndverkere som kan reparere det gamle på riktig måte.
Laftet råtnet av feil
Jørstad forteller om eksempler på uvettige reparasjoner som har gjort stor skade på kort tid. Ett eksempel gjelder nye vinduer og bruk av skum i et laftet hus. Fugeskum hører ikke hjemme i laftebygg, og her gikk det bare et par år før fukt som var sugd opp i fugeskummet, skapte store råteskader rundt vinduene.
Les også: Bachelorstudenter skal bygge sandsværstue