– Det er jo den beste årgangen da, konstaterer forskeren som tilfeldigvis ble født samme år.
Les også: Ubehandlet kledning – et godt valg når det gjøres riktig og Fant sunnere alternativ til kreosot
Med fukt og råte
Byggmesteren er blitt med Per Otto Flæte til instituttets testfelt i Nordmarka. Området er godt gjemt og skjermet for herjende elg. Her testes nye og tradisjonelle impregneringer, malinger og limforbindelser på gamlemåten.
– Her tester vi hele spekteret, blant annet for godkjenning hos Norsk trebeskyttelsesråd. Jeg skal ikke si at vi har alle ulike varianter her, men det er veldig mye, sier Flæte og viser hvor stor forskjell det er på bestandigheten til behandlet og ubehandlet trevirke:
– Denne prøven av ubehandlet bøk har stått i bakken i to år og er nå blitt en «4», det vil si gjennområtten. Mens prøven av impregnert furu er like hard og tørr etter 49 år.
Sikrer kvaliteten
Testfeltet ligger i skogkanten og er hverken for vått eller tørt. Her utsettes treprøvene for «soft-rot» – en av tre hovedtyper råte der de andre er brun- og hvitråte.
– Ofte går denne soft-råten saktere enn brun- og hvitråten (som helst angriper løvtrær). Men noen ganger gjør den ikke det og derfor er det bra å ha et slikt felt som dette som komplimenterer andre felt i Norden med andre råtetyper, forklarer Flæte.
Han drar forsiktig opp en annen treprøve fra bakken, banker på den med kniven og skraper litt i treet.
– Du trenger en god porsjon opplæring og erfaring for å kunne vurdere nebrytning. Det beste hjelpemiddelet er en litt sløv kniv. Vær forsiktig, pirker du for mye hvert år så har du ødelagt prøven etter ti år, sier Flæte og setter prøven tilbake.
For jo lengre prøvene står, jo mer kunnskap får Treteknisk og treindustrien. Sikre resultater herfra tar sin tid. Minst fem år tar det å teste ut en ny løsning.
– Skal du teste et impregneringsmiddel i dag, må dette settes ut på tre ulike og akkrediterte testplasser. To av dem må være i Norden og det tredje et annet sted.
Når produktet så godkjennes, må produsenten sende inn årlige prøver som viser at egenskapene og kvaliteten holdes ved like.
Følelser og fakta
Flæte møter fortsatt fagfolk som mener at behandlet tre ikke er miljøvennlig eller grønt nok.
– Det er en utfordring. Selv på større prosjekter kan vi høre at «tungmetaller» er negativt, sier Flæte som gjerne vil forklare hva et kjemikalie betyr for et treprodukts holdbarhet.
– Disse løsningene er grundig utprøvd både her på feltet og i laboratorier. Med dagens krav til miljøvennlighet og gjenvinning, kan vi bruke behandlet tre med god samvittighet.
Mange av treprøvene på feltet er innsatt med CCA eller kreosot. Noen eldre håndverkere mener fortsatt at disse er mer effektive enn nye og «grønne» impregneringer.
– Sånn er det ikke. Skal du få godkjent en ny impregnering idag, må den faktisk være bedre enn CCA, fastslår Flæte.
Det er intens konkurranse om å utvikle den neste vidunderimpregneringen.
– Det er spennende å følge med på: Målet er kjemiske kombinasjoner som er minst mulig skadelig for miljøet, holder på egenskapene sine i lang tid uten å svekkes og som ikke er for dyre, sier Flæte.
Felles standard
Alle seriøse håndverkere vil at deres bygg skal vare lengst mulig. Resultatene fra testfeltet bidrar til å gi håndverkere, prosjekterende og forbrukere sikre fakta om kvaliteten på treproduktene.
– Vi jobber for at håndverkere skal kunne vurdere produkter opp mot hverandre og vite at disse er testet på samme måte. Enten vurderingen kommer fra Treteknisk, NTR eller Kledningskontrollen, er målet at alle kommersielle treprodukter skal kunne vurderes utifra sine faktiske kvaliteter av kjøperen, sier Flæte.
– Vi må ha et felles system som vet hvor bra ulike løsninger virker. Noen ganger er det livsviktig, mens andre ganger handler det om å sikre tilliten til et lokalt treprodukt.
Til våren settes nye treprøver ut på testfeltet.
Treimpregneringsmidler
Impregneringsmidler vurderes av Det Nordiske Trebeskyttelsesrådet som eventuelt godkjenner dem til forskjellige bruksklasser og setter krav til minsteopptak av impregneringsmiddel i de forskjellige klassene. Det er følgende bruksklasser:
M: Virke som skal stå i sjøvann
A: Virke som skal stå i kontakt med jord eller ferskvann
AB: Virke som ikke skal stå i kontakt med jord, men utsatt for regn
B: Snekkervirke
Det er tre hovedtyper impregneringsmidler: kreosot, løsemiddelbaserte midler og salter. Naturlig trebeskyttelse er også et alternativ til impregnering. Noen treslag som teak, eik, lerk og kjerneved fra furu er mer motstandsdyktige.