– Nå kommer rehabiliteringene av 1970-tallsbygninger da asbesten hadde sin gullalder, advarer Tom Eriksen. Han driver Eriksen HMS som har asbestsanering, kurs om asbesthåndtering og nettstedet asbestkurs.no som sine spesialområder.
Han holder kurs hele året. Ofte er det fullbooket, men det er langt mellom utførende byggmestre og håndverkere på deltakerlistene.
– De sier at asbest er tilbakelagt, og at de ikke kommer noe borti det, sukker han oppgitt.
Les også: Hva gjør jeg med asbest?
Et mye brukt materiale
Eriksen er overbevist om at det finnes asbest i de fleste bygninger som ble bygd fram til materialet ble forbudt å bruke i 1985. For asbesten var et fantastisk materiale, både slitesterkt og brannhemmende.
– Alle bygg som er oppført før 1985, bør kartlegges for asbest, mener Eriksen, og får nå støtte for synet i Forskrift om Utførelse av arbeid. Den slår i kapittel 3 at arbeidsgiver plikter å kartlegge alle risikofaktorer på arbeidsplass. Det gjelder også asbestfiber.
En glemt fare
– Både voksne og yngre aktører i byggebransjen ser ut til å mangle kunnskap om asbestens farer, mener arbeidsmedisiner Ebba Wergeland.
– Jeg vil tro at særlig de aller yngste bygningsarbeiderne knapt nok har hørt om asbest. Når jeg snakker om det, og blir spurt om å stave asbest, er det et skummelt tegn, sier arbeidsmedisineren til nrk.no.
Hun viser til tilsyn som Arbeidstilsynet har gjennomført de siste åra for å kontrollere om regelverket for asbestfjerning blir fulgt. Resultatet er nedslående, skriver nrk.no.
I 4 av 10 tilfeller fantes det ingen instruks for håndtering av asbestholdig materiale, eller det var ikke sørget for tilstrekkelig vern mot asbeststøv på arbeidsplassen. I mer enn 3 av 10 tilfeller kunne ikke arbeidsgiver dokumentere at de som skal jobbe med asbest, hadde fått nødvendig opplæring.
Stadig uvitenhet
– De langt fleste som driver med rehabilitering, vet ikke hva de gjør når de oppdager asbest. De forstår ikke hvilken fare de utsetter seg for når de skjærer eller borer i slike materialer og dermed frigir det farlige asbeststøvet, kommenterer Tom Eriksen.
– I mer enn 30 år har jeg jobbet med dette, og kunnskapsnivået er ikke blitt bedre.
Opplæring i asbestfarene burde vært en obligatorisk del av yrkesutdanningen. I dag er det knapt omtalt i den videregående skolen.
Bruk maske for sikkerhets skyld!
Med bakgrunn som tømrer, kjenner Eriksen byggebransjen godt. Han er særlig opptatt av hvor utbredt det er å slurve med verneutstyret. I asbestarbeid er det enda viktigere å beskytte seg enn i annet arbeid.
– Bruk vernemaske med riktige luftfilter for sikkerhets skyld, oppfordrer han kursdeltakerne.
– Mange klager over at det er så tungt å puste med maske. Men hva sier de om 20 år om de får asbestose eller lungekreft, som man risikerer uten maske. Er det ubehagelig da òg? spør han retorisk.
Dumt å dø av jobben
– Asbest er fryktelig farlig, det er ikke noe som er så godt dokumentert og forsket på, fortsetter Eriksen.
– En som er utsatt for asbeststøv i jobben, kan gå i 20-30 år før han får helseplager av det. Da er det for seint å gjøre noe med. Det er dumt å dø av jobben, poengterer han.
Som eksempel viser han til statistikk over kvinner som har dødd med mesotelium, en svært dødelig sykdom forårsaket av asbeststøv. Ingen av kvinnene hadde jobbet direkte med asbest, men 11 av 25 som fikk sykdommen, hadde vasket klær som var brukt i asbestarbeid.
Overlate problemet til andre
Eriksen synes ikke noe om forsøkene på å omgå problemer med asbest ved å bygge det inn. Det er som å overlate problemet til andre. På Vestlandet legger mange ståltak oppå gammel eternitt på driftsbygninger. Det er lov, men disse takene er ofte de første som løsner i storm, og dermed er problemet med ødelagt eternitt og asbeststøv der i fullt monn.
For å spare penger i skoler og andre offentlige bygninger, kan asbest bli bygd inn bak nye plater. Men da vil det ikke være mulig å henge opp et bilde eller bore gjennom veggen etterpå fordi det vil frigi asbeststøv. Kanskje må hele bygget stenges fordi det skal gjøres noen mindre arbeider, påpeker Eriksen.
Dyrere å oppdage underveis
Bergen kommune er kommet langt nå med å kreve at alle bygg skal miljøkartlegges før rehabiliteringsarbeider starter. Kommunen har brent seg på noen saker der arbeidet er stoppet og hele skoler stengt fordi det «plutselig» dukket opp asbest under riving.
– Den dyreste håndteringen av asbest, er den som må tas underveis i et rehabiliteringsprosjekt, uten at man er forberedt på det, konstaterer Eriksen.
Han viser til en bygård som skulle rehabiliteres for 5 millioner kroner. Da det ble oppdaget asbestholdige produkter under rivingen, ble det full asbestsanering, og en ekstra regning på 22 millioner kroner!
Dokumentere opplæring
Han har vært rådgiver for Bergen kommune som har innført nye regler ved anbudsinnhenting. Nå må alle som vil delta i anbudskonkurranser der det kan være asbestsanering, først dokumentere at de har arbeidstilsynets tillatelse til å drive med sånt arbeid. Videre må navnene oppgis på de utførende håndverkerne som skal gjøre jobben, og det må dokumenteres at de har opplæring. Dessuten må firmaene dokumentere hvordan de skal utføre arbeidene, legge opp med de riktige hygienetiltakene som sluse, dusj og brakke.
Regner med å finne asbest
Byggmester Bengt Olsen fra Fredrikstad er den ene av to håndverkere på kurset Eriksen holdt i Moss i slutten av oktober. De 23 andre er ansatte i vann- og avløp og avfallshåndtering i flere østfoldkommuner.
– Jeg regner med å komme borti asbest fordi vi har mange rehabiliteringsjobber, sier Olsen om hvorfor han har valgt å følge kurset over tre hele arbeidsdager, og fortsetter:
– Jeg vet hvor farlig det er. Faren min har fått kreft nå etter å ha jobbet med asbest på 1970-tallet. Da skar de asbestplatene med sirkelsag, uten å bruke støvmaske.
Olsen synes kurset er nyttig, og forteller at han har fått noen overraskelser i Eriksens gjennomgang av hvor asbesten ble brukt.
– Blant annet fikk vi høre at asbest også ble brukt i et gulvbelegg som var vanlig på kjøkken og i ganger tidligere. Sånt belegg har jeg revet opp mye av gjennom tidene, sier Olsen.