– Etter brannen i Lærdal så vi det igjen, huseiere og takstmenn vasser inn på branntomta med vanlige klær uten noen form beskyttelse.
De burde hatt maske med et bestemt filter og drakter som et minimum, sier Eriksen som er daglig leder i Eriksen HMS AS i Bergen.
Han holdt foredrag på Byggavfallskonferansen i Oslo torsdag, og temaet hans «Miljøkartlegging etter brannskader» fikk ekstra aktualitet av de siste storbrannene i Trøndelag de siste dagene. Han er tømrer og har tatt utdanning innen asbest i England. Firmaet hans har oppdrag som blant annet gjelder asbestkartlegging spesielt på båter i mange land.
Alltid farlig avfall
Eriksen er sikker på at det etter boligbranner ligger igjen stoffer som må behandles som farlig avfall, og som er helseskadelige for den som jobber i det, som det kan være for omgivelsene rundt:
– I eldre hus som er bygd fram til 1985, er det som oftest brukt asbest. I nyere hus er asbest erstattet med keramisk fiber som nå viser seg å være minst like helseskadelig, forklarer han.
Fra en branntomt må derfor det øverste laget av aske fjernes og behandles som farlig avfall.
Eriksen HMS AS er i gang med slik sanering på ei tomt etter brannen i Lærdal, og første del av jobben er å grave opp fem centimeter av aske og jord, og levere det som farlig avfall.
Må ha opplæring i asbest
– Hvem som helst kan ikke gå i gang med å sanere branntomter, understreker Eriksen, som har drevet kurs og rådgivning innen HMS i over 25 år.
– Arbeidsmiljøloven pålegger firmaer å ha gjennomgått opplæring i asbestsanering for å håndtere avfall som kan inneholde asbest. Private kan ikke på samme måte pålegges det. En del av forsikringsselskapene forsømmer seg når de ikke setter krav om en forsvarlig håndtering av sånt avfall. I stedet betaler de ut oppgjør til huseiere, og lar dem ordne opp etter brannen. Mange vil derfor selv gå i gang og rydde, uten noen form for beskyttelse mot mulige helseskadelige stoffer.
Kan nekte å ta imot avfallet
– Før en starter sanering etter en brann, må det foretas en kartlegging av avfallet. Den som skal sanere, må vite hva og hvordan han skal behandle avfallet. Uten en slik kartlegging, risikerer man å bli nektet å levere på avfallsmottaket, påpeker han.
Eriksen lever av blant annet å gi råd i slike saker, og oppfordrer byggefirmaer om å søke råd hos slike som ham, i Arbeidstilsynet eller Helsetilsynet om de får saneringsoppdrag.
12 paller avfall fra ett hus
– Sanering etter en brann krever både kompetanse og tid, understreket også Robert Vørøs i SIM Næring AS på Byggavfallskonferansen.
Han viste til sanering av en brannskadd enebolig. Selskapet som han er markedssjef i, håndterer avfall på Stord. Det hadde gjort denne saneringen helt etter boka. De tok ut 12 paller med EE-avfall, kjemikalier, trykkimpregnert treverk og andre materialer med en eller annen behandling.
– Om ukyndige hadde gjort denne jobben, kunne vi risikert å få levert alt presset sammen i én stor konteiner, hevdet han.
Aske til forbrenning
– Asbest må håndteres som det farlige avfallet det er, og en må søke dispensasjon for å legge det på deponi, sa Jon F. Larsen i Miljødirektoratet på konferansen.
– Aske som inneholder asbest, må regnes som farlig avfall, og bør leveres til forbrenningsanlegg. Det samme gjelder forskjellig brennbart avfall og delvis brente materialer, sa han.