Det finnes trolig rundt 270 000 nedgravde oljetanker i Norge i dag. Tankene er laget av enten stål eller plast (såkalte GUP-tanker).
Over 80 prosent antas å være mindre tanker på opptil 3 kubikkmeter som er tilknyttet boliger og mindre bygg.
Les også: Forbud mot oljefyr med visse unntak
Må fjernes forsvarlig
Miljødirektoratet har sendt Klima- og miljødepartementet et forslag til endringer i dagens forskrift om nedgravde oljetanker. Endringen skal blant annet klargjøre hvilket ansvar man har hvis man eier en nedgravd oljetank.
– Hva blir nytt for den enkelte tankeier, med dette forslaget?
– Vi foreslår at alle nedgravde tanker som ikke er i bruk, må tømmes, rengjøres og graves opp – uavhengig av hvor stor tanken er, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet, og legger til:
– Tidligere måtte forskriften vedtas av kommunen, men ikke alle kommuner har gjort dette. Dermed varierte også kravene fra kommune til kommune. Mens enkelte kommuner stilte konkrete krav til nedgravde tanker tilknyttet boliger, har andre kommuner ikke gjort det. Nå blir det likt for alle tankeiere.
Dersom en tank ligger vanskelig til, slik at det blir urimelig kostbart å grave opp tanken, kan kommunen gi tillatelse til at den tømmes, rengjøres og fylles igjen med grus eller andre stabile, naturlige masser.
– Men vi anbefaler at det skjer unntaksvis. Oppgraving er det sikreste tiltaket, og skiller seg ikke mye i pris fra igjenfylling, forteller Hambro.
Støtte å få
Fra 1. januar 2020 blir det forbudt å bruke fossil olje og parafin til oppvarming av boliger og andre bygninger, noe som i praksis fører til at de fleste gjenværende nedgravde oljetanker vil gå ut av bruk og må fjernes.
For mange vil det lønne seg økonomisk å bytte ut oljefyring med fornybar energi. Enova gir støtte til å bytte ut oljefyring og til å fjerne selve oljetanken.
– Å bytte ut oljefyr/parafin med for eksempel varmepumpe, vil koste en del på kort sikt, men man sparer det inn etter noen år fordi utgiftene til strøm, varmepumpe eller fjernvarme er betydelig lavere enn til fossil olje, forteller Hambro.
Mange av de nedgravde oljetankene er i ferd med å gå ut på dato. Når gjennomsnittlig levealder på rundt 30 år overskrides, blir risikoen for oljelekkasje stadig større. Det kan bli både svært dyrt, føre til luktproblemer i boliger og gi skader i miljøet. Selv om tankene er «fyrt tomme», inneholder de fremdeles betydelige mengder restolje – ofte tilsvarende en tidel av tankens totale volum.
Vanlige boligtanker på f.eks. 3 kubikkmeter vil dermed fortsatt kunne inneholde hele 300 liter olje som kan lekke ut idet tanken eldes.
Beregninger fra forsikringsselskaper og bransjen antyder at kostnadene for å rydde opp etter en lekkasje kan komme på alt fra 40 000 opptil flere millioner kr. Gjennomsnittlig kostnad for slike lekkasjer antas å ligge på i overkant av 200 000 kr.
En oppgraving eller igjenfylling koster til sammenligning normalt mellom 10 000 og 30 000 kroner. Forskriftsendringen anses å være svært samfunnsøkonomisk lønnsom.
I dag rapporteres det rundt 100 lekkasjer årlig rundt omkring i landet. Tallet forventes å øke betydelig de kommende årene dersom ikke tankene tømmes og graves opp eller fylles igjen.