Hvilken innsats har partiene faktisk gjort for kulturminnevernet de siste fire årene? I hovedsak har Fortidsminneforeningen konsentrert seg om saker knyttet til fysiske kulturminner utenom museene. (Foto: Fortidsminneforeningen)

Hvilket parti er best for kulturminnevernet?

Hvem tar best vare på den norske kulturarven? Fortidsminneforeningens generalsekretær Ola H. Fjeldheim kårer det beste kulturminnepartiet før valget.

I debatter er det stor enighet blant politikerne om at kulturminnevern er viktig. Men hvordan går det når de skal prioritere?

Faktisk innsats for kulturminner

Generalsekretær Ola H. Fjeldheim i Fortidsminneforeningen har gått stortingspartiene nærmere etter i sømmene for at du skal kunne vurdere hvordan de forholder seg til den bygde kulturarven i landet.

I gjennomgangen har det blitt lagt vekt på tre ting:

  1. Hva sier partiprogrammet?
  2. Hvilke prioriteringer gjorde partiet i sitt framlegg til statsbudsjett for 2017.
  3. Hvilken innsats har de faktisk gjort for kulturminnevernet de siste fire årene? Her er det lagt mest vekt på det nasjonale, men også rollen de forskjellige partiene spiller i kulturminnesaker rundt om i landet teller med. I hovedsak har vi konsentrert oss om saker knyttet til fysiske kulturminner utenom museene.

SV: Terningskast 3

Partiet har i sitt arbeidsprogram et en side langt avsnitt med tittelen «Museer, visuell kunst og kulturminner». Blant de 12 punktene finner vi et eget om kulturminner og kunstverk i offentlig eie.

SV går inn for et kulturminneløft etter modell av Kulturløftet, og at etterslepet i vedlikehold av fredede og verneverdige kulturminner skal være tatt igjen innen 2025. Dette er fem år senere enn Stortingets vedtatte målsetting, men samtidig viser det at partiet har tatt et aktivt standpunkt til saken.

SV løfter svært sjelden frem saker om kulturminnevern på nasjonalt plan. I lokale saker er de ofte på kulturminnenes side.

Arbeiderpartiet: Terningskast 2

Arbeiderpartiets partiprogram strekker seg over 50 sider, men kun tre setninger tar for seg kulturminner.

Partiets alternative statsbudsjett for 2017 befatter seg med kulturminner kun gjennom bildebruken, hvor blant annet en bryggerekke i Trondheim vies stor plass. Tekstmessig glimrer imidlertid feltet totalt med sitt fravær.

Både i de store byene og i kommuner og fylkeskommuner er Arbeiderpartiets oppmerksomhet i liten grad rettet mot kulturminner. De står svært ofte på rivetilhengeres side i vernesaker, og viser liten interesse for bevaring selv av arbeiderklassens og arbeiderbevegelsens kulturminner.

Enkeltrepresentanter i Arbeiderpartiet har forstått betydningen av kulturminnevern. Eksempler på dette er et Dokument 8-forslag i Stortinget fra fem av partiets representanter, og Jan Bøhlers engasjement for bevaring av Y-blokka i Regjeringskvartalet. Disse enkeltstemme klarer dessverre i liten grad å trekke med seg resten av partiet.

Arbeiderpartiet som sådan virker å henge igjen i ideologien fra Internasjonalen: «Alt det gamle vi med jorden jevner«.

Høyre: Terningskast 3

Høyre nevner kulturminner flere steder i sitt partiprogram, både knyttet til temaet kultur og til temaet reiseliv. Men målsettingene er lite konkrete og dermed tilsvarende lite forpliktende.

Statsbudsjettet for 2017 inneholdt en tiltakspakke på 50 millioner kroner til museer og kirkebygg, lagt til Kulturdepartementets poster. For Klima- og miljødepartementet ble det foreslått en reduksjon i bevilgningen til Norsk kulturminnefond (-0,5 mill.) og til Riksantikvaren (-2,5 mill.). I tildelingen til Riksantikvaren ligger også tilskuddspostene til blant annet private eiere.

Høyre har de siste fire årene hatt ministeren med ansvar for kulturminnevernet, først med Tine Sundtoft og så med nåværende Vidar Helgesen. De var raskt ute med ekstra tiltaksmidler til brannsikring etter Lærdalsbrannen, blant annet etter sterkt påtrykk fra Fortidsminneforeningen.

For 2017 kom det også ekstra midler på revidert statsbudsjett til utgraving og sikringsarbeider på Clemenskirken i Trondheim.

Det kom også lovnad om midler til istandsetting av Nasjonalteateret. Målsettingene knyttet til utdanningssystemet ser foreløpig ikke ut til å følges opp, selv om partiet har ministeren også for det området.

Stipendiatordningen for håndverkere har blitt reetablert i perioden, noe som er positivt.

I Høyres regjeringsperiode har partiet bidratt med noe økte ressurser til kulturminnefeltet. Midlene kommer imidlertid særtilfeller til gode, den brede satsingen uteblir. Landbrukets SMIL-ordning, som har stor betydning for kulturminner og kulturlandskap, har blitt betydelig svekket i perioden.

Til tross for at det var partiets egen minister, den gang Børge Brende, som fikk i gang Norsk kulturminnefond, har partiet ikke vist vilje til å satse på det. Samtidig er det gjort en rekke betydelige endringer av blant annet Plan- og bygningsloven som har gjort det vanskeligere for kommunene og frivillige å jobbe for bevaring.

Den steile holdningen knyttet til Y-blokka i Regjeringskvartalet, på tross av internasjonalt påtrykk, vitner heller ikke om sterk kulturminneforståelse i partiet. Enkelte representanter har et sterkt engasjement for kulturminnene, men disse når bare frem i enkeltsaker.

annonse

Venstre: Terningskast 5

Venstres partiprogram har et eget avsnitt om «Kulturminnevernet og museene». Dette munner ut i følgende konkrete forslag:

  • – øke bevilgningene til Norsk kulturminnefond slik at flere private eiere kan få tilskudd til å sette i stand verneverdige eiendommer
  • – gi skatte- og avgiftsincentiver til eiere av fredede og bevaringsregulerte kulturminner for å sikre nødvendig vedlikehold
  • – videreutvikle et nordisk samarbeid om utdanning innen små og utsatte håndverksfag innen kulturfeltet
  • – styrke norsk fartøyvern med mer midler og tilpasset regelverk
  • – vurdere hvordan staten kan bidra til vedlikeholdet av kirkebygg som utgjør en viktig del av vår kulturarv

I Venstres alternative statsbudsjett for 2017 foreslår partiet en økning på til sammen 134,5 millioner til kulturminner.

Det er i praksis Venstre som har sørget for at statsbudsjettene de siste fire årene har blitt gradvis bedre når det gjelder kulturminnepostene. Særlig økningen til Norsk kulturminnefond på totalt 35 millioner kroner har gitt et viktig og konkret bidrag til bevaring.

I lokalpolitikken står Venstre imidlertid ofte for en linje hvor vekst prioriteres i svært stor grad. Dette trekker helhetsinntrykket en anelse ned.

Krf: Terningskast 4

Partiprogrammet til Kristelig Folkeparti har flere henvisninger til kulturminnevern og kulturarv. Dette er både knyttet til samisk kultur, til kirkene og til kapittelet «Mangfoldig kulturliv».

I KrFs alternative statsbudsjett for 2017 foreslår partiet økninger på til sammen 12,4 millioner kroner til kulturminner.

Sammen med representanter fra Senterpartiet fremmet KrF-representantene Tyvand og Bekkevold i 2015 et dokument 8 forslag for Stortinget om sterkere statlig satsing på vedlikehold av verneverdige kirker. Flere av partiets representanter er synlig aktive i arbeidet for kulturminner, særlig da tilknyttet kirken.

KrF har gjennom de siste fire årene vært støtteparti for regjeringen, men har i svært stor grad overlatt kampen om å prioritere kulturminnevernet til Venstre i forhandlinger med regjeringen, både i statsbudsjettet og i andre saker.

Frp: Terningskast 1

Frps handlingsprogram har under vignetten «Kultur og idrett» er et eget avsnitt på en halv side tilegnet «Vår felles kulturarv». Kulturminner er der nevnt sammen med musikk, kunst, litteratur og språk.

Teksten legger tung vekt på begrepet «kulturarv», som må ivaretas sammen med norsk kultur. De konkrete henvisningene i teksten handler for det meste om at det offentlige må ta eventuelle kostnader knyttet til vern.

Statsbudsjettet for 2017 inneholdt en tiltakspakke på 50 millioner kroner til museer og kirkebygg, lagt til Kulturdepartementets poster. For Klima- og miljødepartementet ble det foreslått en reduksjon i bevilgningen til Norsk kulturminnefond (-0,5 mill.) og til Riksantikvaren (-2,5 mill.). I tildelingen til Riksantikvaren ligger også tilskuddspostene til blant annet private eiere.

Frp har tradisjonelt hatt et sterkt engasjement for fartøyvern, noe som også i perioden har gitt seg utslag i styrkede bevilgninger til dette feltet. Tiltakspakken på 40 millioner i 2016 var positiv og viktig. Enkeltpersoner i Stortingsgruppen er opptatt av bygningsarven, men får dessverre lite gjennomslag i gruppen.

I lokale saker har vi de siste årene noen svært få saker hvor partiet har engasjert seg for bevaring, men Frp står i de langt fleste sakene for en linje hvor kulturminner prioriteres svært lavt.

Det er et paradoks at Frp fremstår som det partiet som virker mest opptatt av kulturarv, men som gjør minst for å ta vare på den.

Senterpartiet: Terningskast 4

I Senterpartiets partiprogram finner vi et eget avsnitt om «Kulturminner og museum» under kapittelet «Kultur og idrett». Her finner vi svært mange konkrete punkter!

Også Senterpartiets alternative statsbudsjett har mye godt innhold om kulturminnefeltet. Som eneste parti løfter de fram Stortingets 2020-mål som overskrift. Teksten er for omfattende til å gjengi her, men de konkrete tallene i budsjettforslaget viser at partiet foreslo økninger på til sammen 127 millioner kroner til kulturminner.

Sammen med representanter fra Krf kom fremmet Sp-representantene Arnstad og Tingelstad Wøien i 2015 et dokument 8 forslag for Stortinget om sterkere statlig satsing på vedlikehold av verneverdige kirker. Fire representanter for partiet har også fremmet forslag for Stortinget knyttet til vern av Kjeller flyplass.

Senterpartiets representanter er synlige i debatter om bygningsvern og kulturminner. Partiet prioriterer ofte kulturminner og bygget kulturarv i lokale saker, og har et synlig engasjement for kulturlandskapet.

Miljøpartiet de grønne: Terningskast 4

MDG har viet en side til temaet kulturarv i sitt partiprogram og legger vekt både på fysiske kulturminner og på immateriell kulturarv. Avsnittet bunner ut i en rekke konkrete punkter. Tiltakene er mange og til dels forpliktende, og de speiler et helhetlig syn på bredden i kulturminnevernet.

Det alternative statsbudsjettet fra MDG inneholdt en styrking av flere poster knyttet til kulturarven og partiet foreslo økninger på til sammen 209 millioner kroner til kulturminner.

Partiets ene stortingsrepresentant har blant annet markert seg med utspill for bevaring av Y-blokka i Regjeringskvartalet. Partiet står på for bevaringsinteressene i Trondheim, og har markert seg som forsvarer av verdifulle bygninger i Oslo. Etter kommunevalget har imidlertid partiet hatt en mer aggressiv linje hvor utbygging prioriteres hardt fremfor bevaring i Oslo.

Miljøperspektivet bidrar imidlertid til at partiet ser verdien av den bestående bebyggelsen, både miljømessig og for klimasaken.

 

 

 

Likte du denne artikkelen? Abonner på fagtidsskriftet Byggmesteren og få bladet fullspekket med lesestoff rett i posten.

Trykk her for priser og bestilling!

Kommenter

Del denne artikkelen