Dette er omtrent på samme nivå som i 2009. Over halvparten av disse svarer at denne arbeidskraften har blitt en del av den ordinære driften, skriver Fafo som presenterer funnene på en konferanse i dag.
Arbeidsinnvandrere har med andre ord blitt dagligdags i store deler av norsk arbeidsliv.
Flere faste ansettelser
En større andel av bedriftene bruker faste ansettelser i 2017 sammenliknet med tidligere. Samtidig er innleie fra bemanningsforetak fremdeles utbredt i bygg og anlegg og i industrien.
I bygg og anlegg svarer 45 prosent av bedriftene at de hadde rekruttert østeuropeiske arbeidstakere via bemanningsforetak.
Dette er i hovedsak det samme mønsteret som i undersøkelsen fra 2009.
Viktige årsaker til å leie inn arbeidstakerne er at det blir lettere å dekke midlertidig behov for arbeidskraft og at det gir større fleksibilitet med hensyn til arbeidstid.
Om lag halvparten av bedriftene svarer at arbeidstakere fra Øst-Europa er mer arbeidsvillige enn de norske. Rundt 40 prosent mener at denne arbeidstakergruppa har lavere sykefravær. 17 prosent av lederne mener at bruk av østeuropeisk arbeidskraft gir lavere lønnskostnader.
Flest fra Polen og Litauen
Denne undersøkelsen sier ingenting om antallet arbeidsinnvandrere i bedriftene. Den gir kun tall på andelen bedrifter som bruker østeuropeisk arbeidskraft, eller har gjort det i løpet av de siste 12 månedene.
Det er nå 13 år siden den første, store EU-utvidelsen. Da ble Polen, Latvia, Litauen, Estland, Tsjekkia, Slovakia, Slovenia og Ungarn innlemmet i det indre markedet.
I 2007 kom Bulgaria og Romania med, og Kroatia i 2013. Norge er en del av det indre markedet gjennom EØS-avtalen.
Her til lands er det arbeidstakere fra Polen og Litauen som dominerer blant arbeidsinnvandrerne.