Veksten i antallet jobber fra 2003 til i dag har gjort lite for å heve sysselsettingen blant norskfødte, ifølge sjeføkonom Roger Bjørnstad i Samfunnsøkonomisk analyse.
Lavlønnspresset har tvert imot skjøvet mange ut av enkelte bransjer – eller helt ut av arbeidsmarkedet, skriver nettstedet Arbeidslivet.no
Nullvekst for norskfødte
Fra 2003 til 2015 økte veksten i sysselsettingen – antall personer som er i jobb i Norge – med hele 444 000 personer.
I samme periode har befolkningen blitt større – både blant innvandrere og norskfødte:
– Som vi ser har all sysselsettingsvekst kommet blant innvandrere. Blant norskfødte er den omtrent som på nivå i 2007, sier Bjørnstad.
Bygg og anlegg taper
Forskeren ser klare tall på dette, særlig i næringer som bygg og anlegg. Her finner han at veksten i sysselsetting blant innvandrere har blitt «speilet» i et tilsvarende fall i antallet arbeidstakere blant nordmenn, slik følgende figur viser:
Lavlønnspress
Bjørnstad opplyser til Arbeidslivet at rundt 60 prosent av sysselsettingsveksten har kommet på grunn av at arbeidsgivere kunnet tilby lavere lønn enn det som har vært standard i utvalgte bransjer.
I snitt har arbeidsgiverne i de mest påvirkede næringene kunnet spare rundt 15 prosent på å hyre inn arbeidsinnvandrere.
– Lavere lønn til de nederst i lønnstabellen har vi måttet tolerere for å skape arbeidsplassene. Men dette har også smittet over på norske arbeidstakere som har ønsket å fortsette å jobbe i disse lavlønnsyrkene – og en del norske arbeidstakere har blitt fortrengt i løpet av denne utviklingen, sier Bjørnstad.
Statistikken til forskeren viser at mange norskfødte som har blitt fortrengt på denne måten har gått ut i arbeidsledighet eller har falt ut av arbeidsmarkedet. Det er snakk om 1/4 av hele antallet, men her påpeker forskeren at en del av dette antallet også er pensjonert, kan ha gått over til studier og lignende.
Men også færre ungdommer er i jobb i 2014 målt mot i 2008.
– Ikke bare har mange norskfødte mistet jobben i den bransjen de opprinnelig jobbet, men utviklingen har også gjort det vanskeligere for dem å få ny jobb i andre bransjer, sier seniorforsker Roger Bjørnstad.
Flere langtidsledige
Ifølge SSB´ s siste oversikt var det en økning i arbeidsledigheten på 11 000 det siste året, 18 000 flere langtidsledige – det vil si personer som har vært ledige i over et halvt år – og 7 000 færre korttidsledige.
Økningen i arbeidsledigheten det siste året kom i hovedsak blant personer i alderen 25–54 år.
Seks av ti ledige ønsket en heltidsjobb, omtrent som i 3. kvartal i fjor. Arbeidskraftundersøkelsen til SSB (AKU) viser ingen økning i ledigheten blant de unge under 25 år selv om tallet på sysselsatte i alderen 20–24 år gikk ned med 12 000 det siste året.
Denne nedgangen gjaldt i hovedsak heltidsjobber.