- At det finnes TAf er en veldig bra ting. Ordningen kan godt bli litt større, men den bør ikke bli den generelle veien til å bli fagarbeider, sier Asle Hermansen.

Ysk utfordrer også entreprenørene

– Man må innse at TAF- eller YSK-lærlinger ikke bare tas inn for å skaffe god og stabil fagarbeidskraft, sier Asle Hermansen, lærlingansvarlig i Veidekke Entreprenør.

– Disse har allerede en idé om at de skal gjøre noe annet. Større entreprenører bør heller se på dem som kommende ingeniører, sier Hermansen som også er leder for Skole på byggeplass i Veidekke.

Les også: YSK-elever krever mer

Må tenke langsiktig

Som ansvarlig i den største lærebedriften i byggebransjen vet han at gode læreplasser krever mye arbeid. Veidekke har nå ca 154 lærlinger i Entreprenør og 18 lærlinger i industridelen.

– Av disse er er 13 Taf- eller Ysk-lærlinger på tre plasser: Bergen med seks, Oslo med tre og Follo/Østfold har fire slike lærlinger, sier Hermansen.

Han er ikke uenig i at de fleste Taf- og Ysk-lærlingene burde ha læretiden sin hos større firmaer.

– Alle de store entreprenørene burde satt seg noen måltall her. Inntaket for vår del skyldes  at vi ønsker at en god andel av våre ingeniører har fagbrev. Vi satser mye på å utvikle egne fagarbeidere og egenproduksjon, sier Hermansen.

Han understreker at Veidekkes rekruttering avgjøres lokalt og at den enkelte lærlings personlige kvaliteter sikrer plassen – ikke linjen han eller hun går på. Med fagbrev og en ingeniørutdannelse er disse blant de mest ettertraktede i byggebransjen.

– Samtidig er behovet for ingeniører mindre i en bedrift med ti ansatte. Veidekke tar inn 30 – 40 nye ingeniører årlig og kunne ha satt at fem av disse skulle komme fra Ysk og Taf, sier Hermansen.

 

 

Like utfordrende

At man er en stor bedrift gjør det ikke mindre utfordrende med lengre læretid og hyppige vekslinger mellom skole og byggeplass.

– Når en lærling, enten han er Taf eller ordinær, jobber i Veidekke så jobber han ikke sammen med 7 000 ansatte. Han jobber sammen med 8 eller 7 andre i et lag. Og en lærling som kommer og går i et lag på 8 mann hos Veidekke, gir oss de samme utfordringene som i en byggmesterbedrift. Fraværet har like stor innflytelse på laget i Veidekke, påpeker Hermansen.

Basen og instruktør må fortsatt passe på lærlingens årshjul, demonstrere oppgavene og se til at alle kompetansemål nås til avtalt tid.

– Det er klart at en stor bedrift har et større apparat for å lage til slike planer og systemer for ulike typer lærlinger. Men «uroen» der ute i forhold til når TAF-lærlingen kommer eller ikke, er lik i små og store bedrifter, sier Hermansen.

Femårsplan

Hermansen ser at stadig færre lærlinger fortsetter i bedriftene etter fagprøven.

– Det er en generell trend. For 10-15 år siden ville 80 % fortsette. Ti prosent valgte ikke oss og ti prosent fikk ikke fortsette, sier han.

–  Idag er den prosenten i Veidekke og de andre store sunket til 70 – 65 % . Det skyldes ikke TAF men helt andre grunner. Men om vi nå samtidig skal øke andelen TAF-lærlinger, så øker andelen som ikke fortsetter som fagarbeidere ytterligere, sier Hermansen.

En viktig løsning er at større entreprenører tenker langsiktig og planlegger sin rekruttering sammen med skolene for de neste fem årene.

– Så langt fram i tid bør en entreprenør tenke. Alle jeg har pratet med på TAF-skoler sier at nøkkelen er langsiktige avtaler med bedriftene. Ikke uforpliktende «samarbeidsavtaler» som ikke passer år etter år.

– Her bør de store entreprenørene ta en større del av ansvaret, sier Asle Hermansen.

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *