Låner ikke bort til ufaglært oppussing

– Veldig mye av oppussingen i ROT-markedet finansieres av oss. Da er det i mange tilfeller riktig – og viktig – at vi tør å stille noen krav og spørsmål til kunden om hva de skal gjøre og hvem som skal brukes til arbeidet, sier Reite.

Les også: Mangler dokumentasjon ved boligsalg

Seriøsitetskrav til lånetakere

Hvert år omsettes det svarte tjenester for et ukjent milliardbeløp når private pusser opp. Mesteparten av pengene lånes i banken, blant annet Sparebank 1 SMN.

På Trondhjems Byggmesterlaugs møte i Trondheim 3.april holder Endre Jo Reite et foredrag om bankens innstramming av lån til oppussing. For siden 2014 har banken satt et viktig krav til kundene sine:

Lånetaker skal dokumentere hvem som har utført vesentlig oppussing av boligen hvis det skal finansieres med opplåning eller lån. Kravet ble innført etter dialog med bransjeorganisasjoner og LO.

– Vi kan late som vi er i god tro, og benekte problemet, men i stedet ønsker vi å gå foran med god veiledning til våre kunder om hvordan de sikrer at de handler trygge og gode håndverkstjenester, og samtidig ta grep for å gjøre finansiering av svart arbeid litt vanskeligere, sier Reite.

– Vi ønsker også å utfordre andre banker til dialog om hvordan bransjen kan gjøre finansiering av svart arbeid litt vanskeligere, og kundenes valg av håndverkere litt tryggere, sier han.

Gulv og maling er greit

Banken har fått noen negative reaksjoner fra lånetakere og fra byggevareleverandører. Men kravene handler ikke om typiske «gjør-det-selv» arbeider.

– Det er viktig å presisere at vi stiller krav til faglært arbeid og dokumentering av arbeider med rør, elektrisk, tak, drenering og store ombygginger. Dette er områder som ukyndige bør avstå fra å gjøre eller sette bort til seriøse faglærte, forklarer Reite.

– Vi ser mange triste eksempler med inngrep i bygningskroppen, bæringen, grunnmur og taket. Slike inngrep kommer ofte tilbake i det øyeblikket det skjer noe eller boligen selges. Man ødelegger boligens verdi og er ikke klar over det.

 

 

Er det ikke rart at vi ser så få saker hvor forsikringsselskapene tar regress mot de som har gjort en dårlig jobb?

– Egentlig godtar ikke forsikringsbransjen dagens situasjon. At det er få saker med regress på dårlig utført arbeid, skyldes nok at de alvorlige skadene oppstår lang tid etter utførelsen, sier Reite som mener at bankene er nærmere på kundene og kan hindre at useriøse får innpass før skaden oppstår:

– Bankene har en annen rolle: Minst 70 prosent av midlene som går til oppussing lånes. Vi er nærmere på og bør gi råd før skaden skjer. Forsikringsselskapene sitter ofte med skader som oppsto langt tilbake i tid og prøver å dokumentere dette, sier privatøkonomen.

Vil anbefale mesterbedrifter?

– Vi som bank har også et ansvar overfor hvitvasking. Vi vet at ROT-markedet skaper svarte kontantstrømmer og brukes til hvitvasking av kriminelle. Da tenker vi at man har strenge krav til å spørre hvor pengene kommer fra. Men noen ganger bør vi også spørre hva pengene går til? undrer Reite.

På laugsmøtet i Trondheim skal Reite informere om ordningen og veien videre. Blant annet undersøker sparebanken om mesterbedrifter skal inngå i kravet.

– Ja det er en av tingene vi ønsker å vite mer om, sier Reite som likevel påpeker at det finnes mange seriøse håndverkere utenfor mesterordningene.

– Det er jo ikke ulovlig eller useriøst å ikke være mesterbedrift. Skal vi anbefale å bruke mesterbedrifter, må vi vite og forstå mer om hvordan mesterordningene fungerer, til beste for våre lånekunders boliger og hytter.

Banken ønsker mer informasjon om de ulike mesterordningenes håndtering av reklamasjoner og interne kvalitetskontroller.

– Skal vi stille et krav til utførelse av mesterbedrifter, at de er et kvalitetstegn, så må man kunne dokumentere at dette faktisk utgjør en forskjell i kvaliteten på arbeidet som blir gjort. Her søker vi nå etter mer informasjon om hvilke interne krav som stilles av mesterordningene: Hvordan kan vi dokumentere at kvaliteten i en mesterbedrift er så mye bedre at dette er et rimelig krav å stille?

Får SpareBank 1 SMN god nok informasjon, kan fremtidige lånekunder få sterke anbefalinger om å bruke mesterbedrifter når viktige bygningsdeler skal rehabiliteres.

– Ja, gir det verdi og trygghet for kunden kan vi tydelig anbefale lånekundene å bruke en mesterbedrift når de pusser opp. Vi ønsker også å formidle hvilket forbrukervern som ligger i å bruke seriøse håndverkere til viktige arbeider, sier privatøkonom Endre Jo Reite.