Hittil har Veidekkes massivtreprosjekter vært for offentlige byggherrer, eller for store oppdragsgivere som kan tillate seg å ha en egen klimaagenda – som Studentsamskipnaden i Trondheim.
Gjengen bak Moholt 50/50, et prosjekt som ble bygd nettopp for sistnevnte, har imidlertid vært ivrig på å få teknologien ut i det markedet som virkelig forslår. Altså det kommersielle boligmarkedet.
Boliger i massivtreblokk
– Vi trenger nemlig volum hvis bruken av massivtre skal monne i det nasjonale klimaregnskapet, understreker Jan Anders Syltern, avdelingsleder i Veidekke Eiendom, Region Nord.
Syltern er daglig leder på Lilleby, Veidekkes største boligprosjekt gjennom historien.
I løpet av en periode på 10 år skal et stort, bynært industriområde omformes til et grønt boligprosjekt. Veidekke Entreprenør og Veidekke Eiendom samarbeider om å skape et boligområde som legger til rette for byliv med miljøperspektiv, og samtidig integrerer gamle kulturminner.
Miljøperspektivet finner ulike uttrykk. Nå i januar starter salget av boliger i en massivtreblokk.
Med åtte etasjer blir det landets største boligprosjekt i massivtre for det kommersielle boligmarkedet.
Kommersielt lønnsomme
Med seg på laget på Lilleby, har Syltern prosjektleder Hege Tryggestad.
– Vi i Veidekke Eiendom har lenge lett etter muligheter for å ta steg som virkelig monner innen miljøarbeidet vårt. Vi ser at det ikke er nok å bygge med tilnærmet passivhusstandard. Solceller og jordvarme er vel og bra, men det forslår også for lite når det kommer til stykket. Vi tror at vi må tørre å tenke i helt andre baner, og ble svært inspirert av Moholt 50/50, sier Tryggestad, og henviser til det miljøprisvinnende prosjektet som ligger noen kilometer lenger sør i Trondheim.
Massivtre gir et redusert CO2-utslipp på 36 prosent på materialbruk, sammenlignet med stål og betong. Veidekke Eiendoms markedsundersøkelser viser imidlertid at kunder ikke er villige til å betale ekstra for en bolig med denne miljøprofilen. Altså må prosjektene være kommersielt lønnsomme.
Sparer tre måneder byggetid
– Akkurat på dette prosjektet fikk vi hjelp av dårlige grunnforhold med mye leire. I og med at et bygg av massivtre har halv vekt sammenlignet med et ordinært bygg, sparte vi mye på fundamentering. I tillegg var blokken som var planlagt nærmest optimal for produksjon i massivtre. Vi kunne spare hele tre måneder byggetid på å velge denne løsningen. Når dette sammenfalt, tenkte vi «dette MÅ vi bare få til!». For skal vi overholde togradersmålet som vi har forpliktet oss til, må vi ta grep som monner, sier Tryggestad. Når du møter prosjektledelsen på Lilleby, er det liten tvil om at de har god drivkraft i et felles, brennende ønske om å få realisert et massivtrehus. De vil vise bransjen at det er mulig, og vise kundene at dette er gode og trygge hus å bo i.
Skognæring og klima
Ennå er man altså avhengig av at en rekke heldige faktorer spiller på lag for å få regnestykket til å gå opp. Det gjenstår et godt stykke utviklingsarbeid før vi kan håpe på volum innen massivtre.
– Men får vi ikke startet, får vi heller ikke noe gjennombrudd, sier Sigbjørn Faanes, som har bidratt med erfaringsoverføring fra Moholt 50/50, der Veidekke i disse dager ferdigstiller de siste av i alt 632 studenthybler.
– Erfaring fra reelle prosjekter fører til utvikling av bedre tekniske løsninger og rammebetingelser – både markedsmessig og lovmessig. Får vi ikke til en løsning som er kommersiell lønnsom, blir hus i massivtre noe som er forbeholdt idealister. Målet vårt er at boliger i massivtre faktisk skal gjøre utslag i Norges nasjonale klimaregnskap. Da må vi må knekke koden for lønnsomhet. Dette prosjektet ser ut til å bli det første som får det til. Og det er ekstra stas at det skjer her på Lilleby, der vi har så høye miljømål for hele prosjektet, sier Syltern. Per i dag skaper særnorske brannkrav store merkostnader. Håpet er at de to storpolitiske temaene skognæring og klima kan sette fart i en revisjon av bestemmelsene som bremser utrullingen av massivtre.
Vil ha ringvirkninger for norsk treindustri
– Vi importerer massivtreelementene fra Østerrike. Markedet i Norge bør kunne betjenes av vår egen treindustri. Får vi på plass dette, kan det gi interessante ringvirkninger for arbeidsmarkedet og skognæringen – i tillegg til en pen klimagevinst, påpeker Syltern.
Veidekke kan ikke endre bransjen alene. Men teamet på Lilleby har god tro på at deres prosjekt vil trigge konkurrentene, slik at utviklingen skyter fart. Og ikke bare innen massivtre.
– Det er ikke tilfeldig at lavkarbonbetong dukker opp nå. Bransjen ser at det må utvikles metoder og materialer som setter mindre fotavtrykk, påpeker Syltern.
– Jeg synes det er fryktelig artig at vi kan være med å dreie en hel bransje i en ny retning, understreker Faanes.
– For det er det vi gjør nå. I framtiden vil folk komme hit for å se hvordan vi løste det da vi bygde blokka med adresse Maskinparken TRE.
Prosjektfakta
- Hva: Nye Lilleby, med 1100 boliger, parker og infrastruktur. Maskinparken TRE bygges i massivtre.
- Hvor: Den nye bydelen ligger på det gamle industriområdet etter Lilleby smelteverk i Trondheim. Smelteverket ble nedlagt i 2002.
Faabrikkfakta
- Maskinparken TRE er en boligblokk med åtte etasjer.
- Et så stort boligprosjekt for det kommersielle markedet er aldri tidligere bygd i massivtre.
- Under fundamenteringen reduseres betongforbruket med 450 tonn.
- Bruken av massivtre reduserer CO2-utslippet i materialregnskapet med 36 prosent. Dersom vi i tillegg velger lavkarbonbetong og Glava, vil den totale reduksjonen ligge på 45 prosent.