Det spør de seg i et borettslag på Gaustad i Oslo. Johny Ole Jensen i byggefirmaet Dyb & Jensen Bygg AS tror han har svaret: En kombinasjon av vakuumisolasjon, isopor og steinull. Til sammen 15 cm isolasjon som legges ytterst i etasjeskillet der det før har vært fem cm glassvatt.
Som et forsøk er denne kombinasjonen av isolasjon lagt inn i etasjeskillene i to rekkehusleiligheter. Hvilken effekt dette får, vil beboerne i de to leilighetene kunne svare på når denne vinteren er omme. Gir det ønsket effekt, med mindre trekk og økt komfort, kan det bli en løsning i andre leiligheter med samme problem.
Beholder fasaden
– Vi foreslo vakuumisolasjon-paneler (VIP) for borettslaget fordi de har så god effekt selv om de er så tynne som 30 mm. Dermed kan fasaden beholdes uendret. Skulle vi brukt andre produkter, måtte vi bygd om, kanskje måtte vi lagd hele etasjeskillet i en utfôret kasse. Det ville verken vært praktisk eller pent, sier Johny Jensen.
VIP-isolasjonen skal ha fem-seks ganger bedre isolasjonsevne enn mer vanlige produkter.
Bestiller etter mål
Jensen hadde aldri jobbet med vakuumisolasjon-paneler før, men har funnet gode løsninger med paneler i passende størrelser her.
De er bestilt i forskjellige lengder slik at rommene mellom stendere og sviller kan fylles helt opp. Panelene er glassfiberarmert, og kan ikke skjæres i eller deles opp. Det minste hull i folien som ligger rundt panelene, vil ødelegge vakuumet og dermed svekke isolasjonsevnen.
Beskytter isolasjonen
Vakuumisolasjonen som er brukt her, er 30 mm tykk. For å beskytte folien slik at vakuum opprettholdes, er det lagt isopor på sida som vender inn mot betongen i etasjeskillet, og trykkfast steinullplate på utsida.
Panelene limes fast til underlaget, og det fuges mellom dem for å oppnå fullgod tetting.
Bruker tetris-metoden
I forsøk med en annen bolig i borettslaget, brukes slike paneler på en uisolert kjellermur. Også her er produktet valgt for å spare plass og unngå utfôring. Her legges platene som i et puslespill.
– Jeg kaller det tetris-metoden, forklarer Jensen. Han har tegnet opp hvordan paneler i ulike lengder må legges i mønster for at det skal gå opp uten at noe skjæres til. Tegningene er grunnlag for å beregne hvor mange plater de må ha i ulike lengder.
VIP-panelene i kjellermuren beskyttes med en glassfiberarmert fasadeplate med naturstein.
Manglende alternativ
Prisen gjør at disse platene ikke kan brukes over alt som annen isolering. Det er også prisen som gjør at borettslaget vil være sikker på at man oppnår ønsket resultat før det tas stilling til om dette er aktuelt å gjøre i andre leiligheter.
– Skal man isolere her, uten å bygge om fasaden eller rive av kledning og etterisolere alt, er det denne løsningen man må gå for, konkluderer Johny Jensen.
Egnet til etterisolering
– Det er svært vanlig at VIP-paneler brukes til å etterisolere slik det blir gjort her, sier Morten Rødsrud, salgsdirektør i Vacunor, den norske leverandøren.
Det er også vanlig å bruke denne isolasjonen i terrasser og balkonger der isolasjonen ikke må bygge så høyt. Et lag med EPS, XPS eller trykkfast steinull brukes som regel for å oppnå nødvendig fall.
Rødsrud sier Jensens skjematiske tegninger av vegger med paneler, og bruken av ulike lengder for å få fylt opp mellom stenderne, er eksemplarisk.
– Er man nøye med bestillingene, blir også leveransene riktige slik at jobben kan gå som den skal. Paneler kan bestilles i standard tykkelser og lengder, og leveres fra lager i Tyskland. De kan også leveres på mål, men det må produseres på bestilling, og vil derfor ta litt lengre tid å levere.
I forsøkshus
Når plassen er begrenset i nybygg, kan isolasjonen også være aktuell å bruke til det, legger Rødsrud til.
Det foregår forsøk med den hos en dørprodusent og en elementprodusent. SINTEF Byggforsk prøver også ut materialet i et passivhus-element.
Kan vinne kvadratmeter
Når kvadratmeterprisen er høy, kan bruken av slik isolasjon gi flere kvadratmeter bruksareal enn om bygget var isolert med andre produkter. Dermed kan den vise seg lønnsom i et totalregnestykke.
Vacunor viser til et kontorbygg i Tyskland der den tynnere isolasjonen har gitt fem til ti prosent mer areal.
Arkitekt Christian Olavesen, som er medeier i Vacunor, og understreker at man kan få mer rom, og andre arkitektoniske løsninger ved å velge denne framfor mer vanlige isolasjonsprodukter.
Fakta: Dyb & Jensen Bygg AS
Byggefirma etablert av Rune Alnes Dyb og Johny Ole Jensen i Hakadal i Akershus i 2008.
Bygger nye boliger, rehabiliterer og bygger om. Forhandler Byggmann hus.
12 ansatte med de to eierne.
Opplæringsbedrift med to lærlinger nå.
Omsetter for 12-13 millioner kroner i normalår, i år anslagsvis 17-18 millioner.
Fakta: Vakuumisolasjons-paneler (VIP)
VIP-isolasjonen er bygd opp av silika, et steinprodukt som er skummet og presset sammen. Isolasjonen er bygd opp som i en termosflaske.
Silika er ikke brennbar, folien som beskytter materialet, smelter ved brann, mens steinen består, uten å bli antent.
Standard-elementene er 60 x 100 mm, tykkelse varierer fra 20 til 50 mm.
Avventende i borettslaget
– Dette er en kostbar løsning som vi vil være sikre på gir ønsket effekt før vi vurderer å gå videre med det, sier Trygve Grøvdal, vedlikeholdsansvarlig i Øvre Sogn borettslag.
– Vi er opptatt av tre forhold med vedlikehold i borettslaget: HMS; verdibevaring og estetikk. Denne løsningen er fristende å prøve fordi den ikke fører til endring i fasaden. Å bygge en kasse i etasjeskillet rundt hele veggen, vil ikke ta seg ut, og er helt uaktuelt. Alternativt kunne hele veggen vært etterisolert, men det forutsetter at kledningen trenger utskifting. Og det vil kanskje medføre et ønske om at vinduene byttes til tre lags glass samtidig.
– Erfaringene fra de to forsøksleilighetene og innmeldt behov fra beboere, vil avgjøre om vi velger denne løsningen andre steder, konstaterer Grøvdal.
Borettslaget består av 118 enheter. Leilighetene er kjent for å være attraktive, flere er solgt i det siste for 10-11 millioner kroner. Det sier en del om beliggenheten. Borettslaget ligger nær marka og med kort vei og god kommunikasjon til sentrum.
Artikkelen er hentet fra Byggmesteren nr. 9 2016