I dommen ble det konstatert at de prosjekterte løsninger ikke tilfredsstilte de norske forskriftskrav, inkludert teknisk forskrift. (Illustrasjonsfoto: Adoarena.no)

Arkitektfirma dømt etter milliardsprekk

Et dansk arkitektfirma ble nylig dømt av Bergen tingrett til å betale 30 millioner kroner i erstatning til sin oppdragsgiver. Dommen illustrerer ansvaret profesjonsutøvere har i et byggeprosjekt og hva som ligger i grov uaktsomhet.

Utbyggingen av Amalie Skram videregående skole og nasjonalt hovedanlegg for svømming i Bergen (Ado Arena), var i utgangspunktet beregnet til å koste rundt en halv milliard kroner.

Den endelige regningen kom på rundt 1,8 milliarder kroner.

Krangel om prosjekteringsfeil og forsinkelse

Den store budsjettoverskridelsen førte til at Bergen kommune og Hordaland Fylkeskommune valgte å saksøke det danske arkitektfirmaet KHR Arkitekter A/S (KHR) for 50 millioner kroner. Dette på grunnlag av påståtte prosjekteringsfeil og forsinket prosjektering for ulike delentrepriser ved oppføringen av skolen og svømmeanlegget. Arkitektfirmaet fremmet et motkrav på 25 millioner kroner for tilleggsarbeid.

Sentrale problemstillinger var om det forelå prosjekteringsfeil og forsinkelser knyttet til (i) grunnarbeidet, (ii) leveranse av arbeidsgrunnlag, (iii) taklekkasje og (iv) for feil knyttet til sprinkleranlegget.

Arkitektene ble dømt til å betale 30 millioner kroner med tillegg av forsinkelsesrenter, og kommunen og fylkeskommunen ble frifunnet for motkravet til arkitektene. Erstatningskravet bygger på at domstolen mente at arkitekten i flere av tilfellene hadde opptrådt grovt uaktsomt.

Selv om dommen ikke er rettskraftig, gir den en grundig gjennomgang av reglene om profesjonsansvar og konsekvensene ved avvik fra normal handlemåte og aktsomhet, og fungerer dersom en god illustrasjon på hva som kreves og forventes av partene i en utbyggingsprosess.

 

Prosjekteringsfeil

Det foreligger en prosjekteringsfeil når et oppdrag ikke er utført i samsvar med kontrakten og dette skyldes at kravet til faglig forsvarlig handlemåte eller aktsomhet ikke er overholdt. Altså er det to krav som må være oppfylt for at det skal foreligge en prosjekteringsfeil, et objektive krav og et subjektive krav.

Det objektive kravet:

At «oppdraget ikke er utført i samsvar med kontrakten», tilsier at det må foreligge et objektivt avvik fra de aktuelle forpliktelser etter kontrakten. Utgangspunktet vil her være en sammenligning av prestasjonsplikten etter kontrakten og den faktiske ytelsen.

Dette innebærer at det er prosjektert på en slik måte at man ikke oppnår den funksjon som er beskrevet eller som må anses forutsatt i kontrakten. Det kreves et alminnelig avvik fra kontraktsmessig ytelse og det er altså ikke noe krav om at feilen skal være vesentlig.

Et relevant eksempel i foreliggende sak er lekkasje på grunn av at det er valgt en uheldig løsning for takkonstruksjon, eller det er valgt materialer som ikke tåler de påkjenninger de utsettes for.

Det subjektive kravet:

At «kravet til faglig forsvarlig handlemåte eller aktsomhet» må overholdes, er et uttrykk for den subjektive siden av profesjonsansvaret. I utgangspunktet foreligger det en streng aktsomhetsnorm basert på en generell faglig vurdering.

Aktsomhetsnormen fastsettes ut fra et krav om at den prosjekterende skal være fullt faglig oppdatert innenfor sitt fagfelt, og det er derfor normalt ikke tilstrekkelig å prosjektere i samsvar med det som tidligere har vært allment aksepterte normer dersom dette ikke tilfredsstiller kontraktens krav. Nevnte innebærer at ansvaret i en viss utstrekning blir en objektiv vurdering, selv om utgangspunktet er noe annet.

Selv om kravet til forsvarlig profesjonsutøvelse settes høyt, er det fremdeles rom for feil eller feilvurderinger.

Et relevant eksempel i foreliggende sak knyttet til det subjektive kravet er om det danske selskap kunne påberope seg manglende kunnskaper om hvilke regler eller byggenormer som gjelder i Norge.

Amalie Skram vgs, like før ferdigstilling 2014. (Foto: Utdanningsdirektoratet)
Amalie Skram vgs, like før ferdigstilling 2014. (Foto: Utdanningsdirektoratet)

Grov uaktsomhet

Det er tilstrekkelig med simpel uaktsomhet i kontrakt for at det skal kunne pålegges erstatningsansvar. Om det er utvist grov uaktsomhet, får imidlertid betydning for utmålingen. Dette blant annet ved at ansvarsbegrensninger ikke kommer til anvendelse og at indirekte tap også kan kreves dekket.

Ved grov uaktsomhet kreves det et markert avvik mellom den utviste atferd og en atferd som objektivt kan betegnes som forsvarlig. Det må foretas en skjønnsmessig vurdering av grensen mellom aktsom (forsvarlig), uaktsom og grovt uaktsom atferd, og denne kan ofte være vanskelig å trekke.

Det må dreie seg om en opptreden som er sterkt klanderverdig, hvor vedkommende altså er vesentlig mer å klandre enn hvor det er tale om alminnelig uaktsomhet. Dersom det faglige nivå hos vedkommende ikke holder mål, vil dette etter omstendighetene kunne utgjøre grov uaktsomhet.

Overtredelse av sentrale sikkerhetsregler eller rutiner vil ofte være grovt uaktsomt. Det samme gjelder betydningsfulle svikt i oppfyllelsen av bransje- og yrkesnormer.

 

Arkitektens klanderverdige opptreden

I den aktuelle saken konkluderte Bergen tingrett med at det var utvist uaktsomhet fra arkitekten og i forbindelse med erstatningsutmålingen ble det gjort en grundig vurdering før tingretten konkluderte med at den klanderverdige opptreden var grov vedrørende erstatningspostene taklekkasje og sprinkelanlegg. Det ble blant annet lagt vekt på følgende momenter:

Løsninger i strid med anbefaleringer

Arkitekten hadde prosjektert løsninger som var frarådet av Sintef Byggforsk allerede fra 90- tallet, og var ikke preakseptert i Norge. Byggherren frarådet også arkitekten å bruke den prosjekterte løsning.

Tingretten mener arkitekten ikke handlet forsvarlig ved å unnlate å undersøke løsningen nærmere og kun forholde seg til risikoen ved den valgte løsning.

Klimatiske forhold

De klimatiske forhold må tas med i betraktning ved prosjektering av takkonstruksjoner med foreliggende dimensjoner, laster og risiko for skade i offentlige bygg.

Tingretten konkluderte med at arkitekten ikke kan ha undersøkt værbelastningene på Vestlandet eller tatt hensyn til de klimatiske forhold ved prosjektering av takløsningen. Dette var sterkt klanderverdig.

Løsninger i strid med Norske regler

Det ble konstatert at de prosjekterte løsninger ikke tilfredsstilte de norske forskriftskrav, inkludert teknisk forskrift. Tingretten understreket at arkitekten har en klar plikt til å sette seg inn i norsk regelverk og det klima bygget skulle være en del av.

Det danske selskapet skal bedømmes ut fra en objektiv målestokk og ikke sine subjektive forutsetninger, eller erfaring.

Risiko for stor skade

Både taket og sprinkelanlegget har betydelige funksjoner i bygg som foreliggende. I den grad det er mangler ved nevnte kan medføre store skader med alvorlige personlige og økonomiske konsekvenser.

Tingretten mener dette burde skjerpet aktsomheten og at de alvorlige potensielle konsekvenser skulle medført ytterligere undersøkelser og redusering av risiko.

Påregnelig økonomisk tap

Avtaler med rådgivere i et byggeprosjekt inneholder ofte egne klausuler om partenes erstatningsansvar overfor hverandre. Slike klausuler kan medføre en begrensning av et ellers svært omfattende erstatningsansvar. Det er likevel viktig å vite at det kun er det påregnelige tapet som kan kreves erstattes, uavhengig av om disse erstatningsbegrensningene kommer til anvendelse i den konkrete sak.

Et «påregnelig tap» innebærer at det må foreligge et faktisk økonomisk tap og det må i tillegg være en viss nærhet mellom den skadeutløsende begivenhet og skaden/det økonomiske tapet. Upåregnelige, atypiske og fjerne følger av skaden kan ikke kreves erstattet. For eksempel vil unødvendig kostbare komponenter eller utførelse normalt sett ikke blir dekket.

Advokat og partner i Bing Hodneland Jarle Edler. (Foto: Bing Hodneland advokatselskap)
Advokat og partner i Bing Hodneland Jarle Edler. (Foto: Bing Hodneland advokatselskap)

Konsekvenser og lærdommer av dommen

I tillegg til å gi en grundig gjennomgang av gjeldende regler knyttet til profesjonsansvar og konsekvensene ved avvik fra normal handlemåte og aktsomhet, er dommen interessant i og med at den presiserer forholdet til utenlandske aktører og viser at disse blir dømt etter en objektiv målestokk i Norge.

Ved vurderingen av grov uaktsomhet, ble det vektlagt at det ikke ble foretatt nok undersøkelser og at det ikke i tilstrekkelig grad ble tatt hensyn til stedlige klimatiske forhold ved prosjekteringen.

For å redusere tvister knyttet til profesjonsansvar er det best om partene klart definere hva oppdraget skal være, slik at spørsmål i forhold til det objektive krav kan reduseres.

De subjektive forhold er det vanskeligere å gardere seg mot.

 

Skrevet av: advokat/partner Jarle Edler, Bing Hodneland advokatselskap i Bing Hodneland advokatselskap DA.

Denne artikkelen er tidligere publisert på hegnar online.

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *