Slik unngår vi byggskader

Byggskader er skader som oppdages etter at bygningen er tatt i bruk. Byggfeil, det vil si negative avvik som oppdages og rettes opp før bygninger tas i bruk, har nok for enkelte toneangivende aktører gått ned.

Feil for milliarder i året

Omfanget av byggskader er ofte anslått til 5 % av byggekostnadene. Det er derfor grunn til å anta at det fortsatt forekommer byggskader for milliardbeløp hvert år.

Byggskader forringer eller reduserer bygningens og bygningsdelers funksjon. De kan også føre til direkte skader på bygningsdeler, eller føre til redusert inneklimakvalitet.

Men skader fører også til misfornøyde brukere og huseiere.

Det fører igjen til kostbare og ofte unødvendige undersøkelser og målinger, med påfølgende rettssaker og omfattende utbedringsarbeider.

Årsaker

Det har vært vanlig å anta at produktfeil, utførelsesfeil og prosjekteringsfeil står for hhv. 10 %, 30 % og 60 % av alle byggskadene. Uansett fordeling, bør skadeforekomsten reduseres.

Det er altså nødvendig å forbedre produktene/materialene, prosjektere bedre, og i enda større grad sørge for riktig utførelse.

Fuktrelaterte skader står trolig fortsatt for minst 75 % av skadene. De vanligste årsakene er vannlekkasjer utenfra, innbygd overskuddsfukt med påfølgende kondens, sopp og råte og vannlekkasjer fra baderom.

Skadesakene viser at det er risiko for skader i hele bygningen og alle bygningsdeler. Noen gjengangere er:

• Utvendig fuktsikring av yttervegger mot grunnen fungerer ikke, og konsekvensen er fuktige vegger og golv eller vannlekkasjer inn i kjeller
• Fuktproblemer i boder og andre bruksrom under terreng
• Vannlekkasjer i yttervegger/vinduer/glassfasader
• Vannlekkasjer i forbindelse med terrasser
• Manglende hensyn til nedbør i byggeperioden (inntekking eller innbygging av våte materialer)
• Utilfredsstillende lydisolering (prosjekteringsfeil)
• Problemer med ventilasjon
• Vannlekkasjer og mangelfull avrenning i baderom
• Feil ved bærende konstruksjoner
• Feil ved branncellebegrensninger

 

 

Alle deler av byggeprosessen bør forbedres. Nedenfor nevnes kun noen punkter hvor det etter vår oppfatning er mye å hente:

Byggherren

Legg vekt på klar bestilling med tydelige krav til kvalitetsnivå (forskriftsnivå/minimumskrav eller bedre). Bruk materialer med riktig kvalitet dokumentasjon, og bruk dem riktig.

Viktige produkter er ytterdører, vinduer, glass, tilbakefyllingsmasser, drenerende masser, utvendige kledningsplater og golvbelegg.

Legg ekstra vekt på å velge riktig teknisk anlegg for varme, ventilasjon, solskjerming osv.

Vurder kvaliteten på viktige byggematerialer. Bunker med informasjon, CE-merking eller diverse sertifikater sier ikke nødvendigvis at produktet er riktig eller brukbart for det aktuelle prosjektet / den aktuelle konstruksjonen.

I Teknisk Godkjenning (TG) fra SINTEF Byggforsk er det beskrevet bruksområder for produktene, men også produkter med TG kan ha forskjellig teknisk kvalitet.

Også i Produktsertifikater (PS) er det lagt til grunn prøving av viktige egenskaper. Dette gjelder for eksempel for sanitærmateriell.

Prosjektering

Bruk mer ressurser på prosjektering – og ikke minst kontroll av prosjektering (jf. Byggforskserien 474.511 Vurdering av fuktsikkerhet. Kontrollpunkter).

I mange av dagens prosjekter er det lagt opp til at det meste av prosjekteringen blir gjort ferdig tidlig, før produksjonen av bygningen.

Utførelse

Planlegg kontroll i tilstrekkelig omfang. Det er ikke noe mål å kontrollere «mest mulig». Finn de punktene som er viktigst å kontrollere.

Bruk kontrollører med nok kompetanse. Noen kontrollpunkter kan være vanntrykksprøving av membran på terrasser, underlag før legging av golvbelegg, tetthetsmåling av bygningen, osv.

Bruk av bygningen

Det stilles alltid visse krav til riktig bruk av bygninger, og dette blir viktigere med mer komplisert og ømfintlig teknisk utstyr. God beskrivelse av anleggene og gode driftsinstrukser må foreligge.

Konklusjon

For å redusere forekomsten av byggskader, må det skje endringer i organiseringen av en del av byggeprosjektene.

Byggherrene bør kanskje bruke andre entrepriseformer enn i dag, eller i det minste lage bedre avtaler.

Byggherren må få beskrevet kvalitetsnivået, slik at man kan bestille presis det som ønskes eller forventes.

TEK angir kun laveste kvalitetsnivå som myndighetene aksepterer, og i kjølvannet av det, velges svært ofte «billigste løsninger» i prosjektet. Men oppstår det skader, blir besparelsen med «billig løsning» fort borte.