Myndighetenes bekjempelse av sosial dumping og annen arbeidsmiljø-kriminalitet er for lite avskrekkende.
Du kan laste ned rapporten fra denne siden.
Leverte kritisk rapport
Riksrevisjonens undersøkelser av myndighetenes arbeid mot sosial dumping ved offentlige anskaffelser (Dokument 3:14 (2015–2016)) og av myndighetenes innsats mot arbeidsmiljøkriminalitet (Dokument 3:15 (2015–2016)) er overlevert Stortinget 21. juni.
Utvidelsen av EU og Schengen-samarbeidet har gitt sterk økning i antall arbeidstakere som tilbyr tjenester i Norge. Dette har også ført til stadig grovere arbeidslivskriminalitet – et problem som Stortinget har pålagt norske myndigheter å motarbeide mer.
Sosial dumping er én av hovedutfordringene i arbeidslivet. Vi risikerer å få en dårligere standard for arbeidsmiljø der kriminelle aktører også kan utkonkurrere lovlig drevne virksomheter. Stortinget har understreket at offentlig sektor har et særlig ansvar for å forhindre dette ved egne anskaffelser.
Riksrevisjonens undersøkelse av arbeidsmiljøkriminalitet viser at Arbeidstilsynet har for enkle tilsyn, lite bruk av avskrekkende reaksjoner, og at politiets etterforskning tar for lang tid.
– Arbeids- og sosialdepartementet, Arbeidstilsynet, Justis- og beredskapsdepartementet og politiet må utnytte de samarbeids- og reaksjonsmulighetene de har mer effektivt, sier riksrevisor Per-Kristian Foss
Sosial dumping
Undersøkelsen om sosial dumping konkluderer med at offentlige virksomheter ikke forhindrer dette godt nok ved egne anskaffelser.
Les også: Vil ta offentlige innkjøpere i skole
Under halvparten av de undersøkte anskaffelsene har etterlevd alle kravene til anbudsprosess og utforming av kontrakter.
Ved 75 prosent av anskaffelsene har det ikke vært noen oppfølging av lønns- og arbeidsvilkår hos leverandørene, og under 60 prosent av de kontrollene som var utført, kunne dokumenteres.
Arbeidstilsynet har gjennomført få tilsyn av offentlige oppdragsgivere, men tilsyn som er gjennomført, har avdekket feil og mangler i flere anskaffelser – særlig i kommunal sektor.
– Både statlige og kommunale oppdragsgivere har behov for bedre kunnskap om hvordan de skal følge opp lønns- og arbeidsvilkår ved egne anskaffelser. Arbeids- og sosialdepartementets virkemidler og veiledningsmateriale er for lite kjent. Arbeidstilsynet bruker dessuten i hovedsak milde reaksjonsformer mot virksomheter som ikke følger regelverket, påpeker Foss.
Arbeidsmiljøkriminalitet
Riksrevisjonen konstaterer at tilsyn mot sosial dumping ofte gjennomføres som enkle kontroller av identitetskort og arbeidsavtale, mens lønnsforhold kontrolleres sjeldnere.
Mange av Arbeidstilsynets inspektører har gjennomført få tilsyn mot sosial dumping og har behov for mer kunnskap.
– Det er fare for at tilsynene ikke blir grundige nok til å avdekke kriminelle forhold. Det er kritikkverdig at Arbeidstilsynet ikke har god nok kompetanse i å bekjempe dette, sier riksrevisor Foss.
Av nær 18 000 tilsyn i 2015 førte 65 prosent til reaksjoner, i all hovedsak pålegg.
Overtredelsesgebyr og anmeldelse ble lite brukt, og der det ble pålagt stans av virksomhet som et pressmiddel, var det ofte ingen oppfølging av sakene.
– Reaksjonsmulighetene må utnyttes bedre. Milde reaksjoner og lite oppfølging svekker den avskrekkende effekten og respekten for Arbeidstilsynet som myndighet, påpeker Foss.
Arbeidstilsynet, skatteetaten, NAV og politiet har forbedret samarbeidet, men politiets innsats er varierende og flere steder ganske begrenset. Politiets behandling av anmeldte saker tok i 2015 i gjennomsnitt 237 dager, og mange saker har ubegrunnet opphold.
– Mer og bedre samarbeid mellom etatene forventes å resultere i flere anmeldelser, og det svekker effekten om politiet har for dårlig etterforskning og bruker for lang tid, understreker Foss.