Den nye anskaffelsesloven er vedtatt i Stortinget og du kan lese om det viktige arbeidet med loven her (pdf). Brukt riktig kan den nye loven bli avgjørende for norsk byggebransje og håndverkere.
Men de viktigste bestemmelsene er fortsatt i spill og avgjøres nå av næringsminister Monica Mæland i tre forskrifter som ventes til høsten.
EU-loven gjelder
I 2014 brukte det offentlige Norge 461 milliarder kroner på innkjøp av varer og tjenester. Ifjor bikket vi sannsynligvis 500 milliarder og loven tar sikte på å øke reguleringen av hvem som får tilgang til disse felles midlene.
Nye direktiver fra EU om sosiale hensyn, innovasjon og grønn bærekraft ved offentlige innkjøp er hovedgrunnen til at loven er blitt revidert. Både i EU og Norge innser man sakte at en alt for stor del av offentlige midler har gått til useriøse og kriminelle.
I EU-direktivets artikkel nr 18.2 kreves det at offentlige oppdragsgivere overholder sine sosiale forpliktelser. Direktivets bestemmelser er nå tatt inn i den norske anskaffelsesloven.
Ikke bare fordi regjeringen vil øke seriøsiteten i norsk byggenæring, men fordi Norge som medlem av EØS skal og må innføre dem.
Begrense antall ledd og useriøse?
En av de viktigste bestemmelsene fra EU er tatt inn i den nye anskaffelseslovens § 5:
Det skal stilles krav om begrensning i antall ledd i en leverandørkjede i bransjer med «særlige utfordringer» i forhold til arbeidslivskriminalitet. Det er usikkert om bemmaningsbyråer og innleie regnes som et ledd – det kommer i forskriften.
Offentlige oppdragsgivere får nå en plikt til å innhente visse opplysninger om de underleverandørene som tas inn i et oppdrag. Om denne plikten blir obligatorisk, kommer i forskriften.
Idag kan offentlige oppdragsgivere avvise en leverandør som er dømt for noen straffbare forhold. EU-direktivet og anskaffelsesloven utvider muligheten til å avvise useriøse leverandører. Om regjeringen vil gjennomføre dette? Det vil vi se i forskriften.
Fra EU-direktivet gis norske kommuner og andre også anledning til å innta særlige vilkår for gjennomføring av oppdrag, som krav om bruk av lærlinger, langtidsledige og andre sosiale forhold.
Hvem pålegges lærlinger?
Anskaffelsesloven stiller også krav om at leverandører er tilknyttet en lærlingordning, og at en eller flere lærlinger deltar i arbeidet med gjennomføringen av kontrakten.
Hvem som skal oppfylle lærlingklausulen ved et oppdrag er mer usikkert. Allerede melder Opplæringskontoret for tømrerfaget i Oslo og Akershus at flere utenlandske firmaer forsøker å skaffe seg «alibi-lærlinger«.
Her kan det bli helgarderinger i høstens forskrifter.
I referatet fra lovutarbeidelsen heter det:
«Kravet om bruk av lærlinger begrenses til bransjer hvor det er spesielle utfordringer med arbeidslivskriminalitet eller et særlig behov for læreplasser. Departementet foreslår at forskriftshjemmelen skal inkludere en adgang for departementet til å fastsette at kravet om bruk av lærlinger bare skal stilles for kontrakter over en viss verdi og varighet. På denne måten unngås at oppdragsgivere stiller krav om bruk av lærlinger når kontraktens verdi ikke forsvarer de kostnader leverandøren påtar seg ved å knytte til seg en lærling. Forskriften må angi hvilke kontraktstyper kravet om bruk av lærlinger skal gjelde for.»
Proposisjonen i sin helhet finner du her.