Styreleder i Byggmesterforbundet, Åsmund Østvold, nevnte i sin åpningstale til landsmøtet at det kan være tungt å drive næringspolitikk.
Les også: – Vi kjemper videre
Jeg er enig med ham i at det er tidvis både tungt og tidkrevende å drive næringspolitikk. Gjennomslag i politikk tar tid og jeg forstår derfor også frustrasjonen til alle som sliter i markeder der det ofte faktisk lønner seg å være useriøs.
Det er heller ikke nødvendigvis slik at det en næringsorganisasjon peker på, umiddelbart blir til politikk. Politisk påvirkning er et langsiktig og kontinuerlig arbeid, og man må bygge stein på stein.
Når jeg ser meg tilbake, så har det skjedd mye med saker hele BNL-fellesskapet har arbeidet med de siste årene. Vi har fått noen viktige gjennomslag, og vi har klare forventninger om at myndighetene følger opp hele sentral godkjenning med bl.a. modul 2 (godkjenningsordning for ikke søknadspliktige arbeider, red. anm. ).
I tillegg må offentlige bestillere ta sitt samfunnsansvar, og bidra til at offentlige oppdrag bruker kvalifiserte fagfolk og lærlinger.
For fire år siden opplevde vi at politikerne ikke delte virkelighetsbeskrivelsen som BNL fikk beskrevet fra våre bedrifter – om at det ble vanskeligere å drive seriøst – og at kriminelle aktører tok jobbene, fordi den store statistikken viste høy aktivitet, vekst og lav arbeidsledighet.
For at politikere skal ønske å gjøre noe, må de forstå problemet.
BNL bestemte seg derfor sammen med Norsk Teknologi for å få laget en rapport om svart arbeid, HMS-utfordringer og arbeidsvilkår i privatmarkedet. Formålet med rapporten var å gi et forskningsbasert utgangspunkt for utviklingen av tiltak i denne delen av arbeidsmarkedet.
De første resultatene fra FAFOs undersøkelser viste at 74 prosent av bedriftene meldte at de ikke har fått flere oppdrag selv om markedet har hatt historisk høy vekst. Dette brukte vi i media sommeren 2013, og oppslag i blant annet Dagbladet bidro til å få ballen til å rulle. Fagbevegelsen kom på banen. Politi og skatt kom på banen og under valgkampen ble også dette et eget tema.
BNL evnet å vekke politikere og myndigheter, samtidig ga mediene nyttig drahjelp. BNL benyttet anledningen til å spille inn fire tiltak til regjeringen i arbeidet med regjeringserklæringen:
1) ROT-fradrag 2) målretting og samordne kontroller, 3) innføre krav til kompetanse og kvalifikasjoner for å kunne utføre arbeider innenfor den ikke-søknadspliktige delen av markedet og ikke minst 4) politiet må prioritere økonomisk kriminalitet i byggenæringen
BNL markerte seg som en toneangivende aktør i denne debatten og etablerte godt samarbeid med andre. BNL ble også invitert til å gi innspill til ny sentral godkjenning av kommunal- og moderniseringsminister Jan-Tore Sanner.
Vi samlet bransjene og sammen leverte vi rapporten «Enkelt å være seriøs» høsten 2014.
Et år etter – i juni 2015 ble dette behandlet i Stortinget. Resultatet ble at alle hjemlene ble vedtatt, men disse må følges opp med forskrifter. I disse dager arbeides det i departementet med dette. Her er vi like utålmodige som styreleder Østvold. Vi har en klar forventning om at dette må på plass.
Om vi kjempet en kamp om virkelighetsbeskrivelsen i 2012/2013, så fikk vi imidlertid første beskrivelse av næringen fra politiets Samordningsorgan høsten 2014. Da ble en felles situasjonsbeskrivelse fra myndighetene av arbeidsmarkedskriminalitet lagt fram.
For første gang fra myndighetenes side kommer en beskrivelse som også næringen kjenner seg igjen i.
BNL har vært tydelig på at om næringen skal rydde opp i arbeidslivskriminalitet, så må vi begynne med oss selv. For å hjelpe bedriftene, utviklet BNL i samarbeid med bransjene, politi, skatt og Arbeidstilsynet – en veileder – for valg av samarbeidspartnere, et verktøy for å hjelpe bedriftene. Denne ble utviklet i samarbeid med bransjene, politi, skatt og Arbeidstilsynet.
Et område bedriftene tidlig pekte på, var offentlige oppdrag. I mange tilfeller tildeler kommuner rammeavtaler til priser kun de useriøse kan levere på. Det har heller ikke vært noen felles kommunale retningslinjer om å etterspørre fagarbeidere eller lærlinger, og innkjøpspraksis er i hovedsak anskaffelse etter laveste anbud.
I januar 2015 kom regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet. Av de 22 punktene regjeringen foreslo, var mange viktige gjennomslag for byggenæringen.
Blant annet innføring av ny sentral godkjenning, forbedring av HMS-kort, reduksjon av kontraktskjeder, målretting og samordning av tilsyn og kontroll, og lærlingeklausuler i offentlige kontrakter inngår i strategien.
Det er mange gode tiltak i strategien, men det tar for lang tid å gå fra ord til handling.
Her er vi like utålmodige som styreleder Østvold.
Jeg er glad for at Byggmesterforbundet er fornøyd med opprettelsen av Senter mot arbeidslivskriminalitet. På BNLs initiativ driver disse også kontroll i ROT-markedet. Aksjoner som er gjennomført, har avslørt nettopp den krevende situasjonen som er i dette markedet, og noen kriminelle aktører er satt ut av spill.
I løpet av høsten 2015 ble det også inngått en avtale om felles seriøsitetskrav der Fellesforbundet, BNL, Difi og KS signerte. Bestemmelsene innebærer blant annet at 40 prosent av de arbeidede timene i prosjektet skal utføres av fagarbeidere og 7 prosent av timene skal utføres av lærlinger. Byggmesterforbundet ønsket å gå lenger, og har vært kritisk til disse bestemmelsene.
Vi har som del av avtalen satt ned en følgegruppe hvor bl.a. Byggmesterforbundet er med for å bidra til at intensjonene i avtalen følges opp, men ikke minst videreutvikles på områder den er for svak.
Det er avgjørende å følge nøye med utviklingen sammen med Difi, KS og Fellesforbundet.
Vi kan ikke spå om fremtiden, og mange prosesser er ikke sluttført ennå.
Vi arbeider med den klare forventning om å oppnå resultater som gjør at dere bedrifter faktisk skal få oppleve at det skal bli enklere å være seriøs. BNL mener at når bransjene og BNL samarbeider, får vi den styrken som skal til for å flytte politikk. Det har historien vist.
Jon Sandnes, administrerende direktør i Byggenæringens Landsforening.