Utvendig er det meste nytt, både kledning, dører og vinduer. Men inne er det mye som gjenbrukes, forklarer Ruben Oddekalv.

Finere hus med gjenbrukte materialer

BERGEN: En enebolig på 170 kvadrat med et kvalitetskjøkken til over 100.000 kroner, er nok noe de fleste 30-åringer bare kan drømme om. For Ruben Oddekalv er det virkelighet, takket være egeninnsats og en stor andel av gjenbruksmaterialer.

Det stilige kjøkkenet er kanskje det første og mest iøynefallende i eneboligen som Ruben Oddekalv og hans lille familie har bebodd i ett års tid.

– Ved en tilfeldighet fikk jeg høre at kjøkkenutstillingen til en kjent leverandør skulle skiftes ut, og vi fikk den for en rimelig penge. Til fullpris hadde vi aldri kunnet kjøpe det, sier han.

Dermed setter han fingeren på én av fordelene ved å bygge med brukte bygningsdeler. Han får en høyere standard enn det han ellers ville hatt råd til.

Forlenger livsløpet

Det er selvsagt andre fordeler også med gjenbruk.

– Vi overtar egentlig produkter og materialer som har endt sitt livsløp idet de rives og byttes ut. Dermed blir produktene egentlig klimanøytrale, poengterer han.

Kjøkkenet har tidligere vært utstillingsmodell som familien ikke ville tatt seg råd til om det måtte kjøpes inn til fullpris. (Foto: Per Bjørn Lotherington)
Kjøkkenet har tidligere vært utstillingsmodell som familien ikke ville tatt seg råd til om det måtte kjøpes inn til fullpris.

Miljø- og klimahensyn er sentralt når Oddekalv skal forklare hvorfor han har valgt å bygge med gjenbrukte materialer.

Han er flasket opp av en miljøentusiast som den landskjente faren, miljøkjemperen Kurt, og har alltid hatt miljøhensyn som en rettesnor.

Gjenbrukt inne

Utenpå er det ikke så lett å se at huset bygd med gjenbruksmaterialer. Alt det utvendige er nytt, kraftige villmarkskledning i lerk på veggene, smårutete vinduer og dører.

(Foto: Per Bjørn Lotherington)

På taket er det torv ved siden av to store felt med solfangere.

Inne derimot, er det lettere å se at blant annet dørene er brukt før. Deler av bjelkene i etasjeskillene deler opp himlingen. Bjelkene har en gammel patina, og er som de alltid har vært, ikke helt rette.

– Bjelkene kommer fra en bygård. Arkitekten ville bytte dem fordi det var litt råte i endene. Jeg ville nøyd meg med å skjøte inn nytt der det var råte, kommenterer han.

 

Lært å bygge skeivt

– Jeg har jo gått i lære hos faren min og vært med på å bygge stort og smått helt siden jeg kunne gå sjøl, så jeg kan en del om å bygge med skeive materialer, forteller Oddekalv.

Trappeåpningen måtte tilpasses for å få på plass trappa fra Ludeboden. (Foto: Per Bjørn Lotherington)
Trappeåpningen måtte tilpasses for å få på plass trappa fra Ludeboden. 

– I flere tilfeller gjør jeg et poeng av at noe er skeivt, og prøver ikke å bygge det inn. Men det handler om tilpasning til andre deler, jeg «krabber» rundt de skeive delene med panelet. Dørene vi bruker var skeive og alle så nær som den første jeg monterte, har jeg klart å få rette ved å skjære til foringene. Men den første døra som går til badet, må jeg ta ut og sette inn på nytt. Den blir ikke rett på annen måte.

Gammelt blyglass er lagt inn over dørene for å gi lys til gangen mellom rommene. (Foto: Per Bjørn Lotherington)
Gammelt blyglass er lagt inn over dørene for å gi lys til gangen mellom rommene.

– Når vi bygger med brukte bygningsdeler, må også huset til en viss grad tilpasses dem. Vi kan ikke gjøre som ellers, at bygningsdelene tilpasses bygget. Blant annet trappa mellom etasjene, som kommer fra Miljøvernforbundets kontorer i Ludeboden, passet bare nesten. Jeg måtte gjøre om noe i trappeåpningen for å få den til å passe.

Trenger lengre tid

Det er ikke noe hurtigbygg som ble ferdig på noen måneder, huset som familien flyttet inn i for ett års tid siden. Når viktige bygningsdeler skal samles inn fra her og der, trenger man både tid, tålmodighet og et sted å lagre alt sammen.

Tomta med et båthus har han hatt i mer enn ti år. Omtrent like lenge har han vært på jakt etter mulige materialer, og samlet litt her og litt der. Selve byggingen begynte han med i 2011.

Arbeidet gikk på kvelder og i helger, ikke alltid lett å kombinere med familieliv og etter hvert to små barn. I mars i fjor, kunne familien flytte inn.

Får tips

Som daglig leder i Bruktbutikken som Miljøvernforbundet driver i Bergen, har han fått kjennskap til rivings- og ombyggingsarbeider. Det har også gitt ham førstehånds kunnskap om materialer som kan være brukelige i huset.

Panel «krabber» rundt de skeive bjelkene i himlingen. (Foto: Per Bjørn Lotherington)
Panel «krabber» rundt de skeive bjelkene i himlingen.

Andre som er opptatt av miljø og gjenbruk, har også tipset om bygningsdeler som skal rives og kastes rundt om i byen.

En gang er nok

Eneboligen er blitt riktig flott, og flere har spurt om Ruben kunne påta seg å bygge på samme måte for dem.

– Men jeg sier nei, smiler han, – jeg klarer ikke å bli så dedikert til oppgaven som jeg må være for å gå løs på en sånn jobb igjen. Ikke for andre.

– Om jeg skulle ta betalt for alle timene jeg har brukt på dette huset, ville det vært et klart tapsprosjekt, mener han.

 

Fakta: Gjenbrukshus, Kaland i Bergen

Enebolig bygd i åra 2011-2014, Bygd med bygningsdeler hentet fra flere hus og som er revet eller bygd om i og omkring Bergen. Kjøkken og deler av baderomsinnredning er utstillingsmodell fra en kjøkkenleverandør. Vannbåren varme som dels fyres med ved, sol og elektrisitet.

Total byggekostnad med tomt, men uten arbeidstimer: 1,9 millioner kroner.

 

Ulike treslag på veggene

Interiøret er trehvite panelte vegger, men det er brukt fire forskjellige treslag: Ask, furu, bjørk og osp. Alle er innsatt med linolje.

– Bjørk er et vakkert treslag med mye liv, og den er brukt i kjøkkenet, i en gang, og på hovedsoverommet.

Bjørkepanel er livlig på flere av veggene. (Foto: Per Bjørn Lotherington)
Bjørkepanel er livlig på flere av veggene.

– Osp er brukt på badet og i himlingen i andre etasje. Det er et lyst treslag som holder seg lyst. På badet er den behandlet med lakk.

– Furupanel i stua har en spesiell profil som jeg har designet. Panelbordene varierer i bredde for å skape ekstra liv. De breieste bordene er 34 cm.

Et lokalt sagbruk har sagd og høvlet bordene med den samme typen profil som brukes i robåten oselver.

Vedfyrt gulvvarme

En kraftig vedovn og komfyr pryder den ene veggen i kjøkkenet. Den brukes til å varme vannet i gulvvarmen. Når familien ikke er hjemme og kan sørge for fyren, suppleres gulvvarmen av solfangere og en elektrisk kjele.

En flott vedkomfyren på kjøkkenet bidrar også til den vannbårne gulvvarmen. (Foto: Per Bjørn Lotherington)
En flott vedkomfyren på kjøkkenet bidrar også til den vannbårne gulvvarmen.

Elektrisk pumpe er nødvendig til den vannbårne varmen.

Om strømmen går, kan huset varmes med en praktfull etasjeovn fra 1870. Den dekorerer den ene stueveggen, og gir en solid varme om det trengs.

 

 

 

En kommentar til “Finere hus med gjenbrukte materialer

  1. Hva er spesielt med det her? En ny gryende Oddekalv er født. Gjenbruk er gjort til all tid

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *