Seks flyktningboliger som var bygd av den lokale byggmesteren Gunstein Lindtveit ble overlevert kommunen i sommer.
Nå er ti nye boliger under bygging til de flyktningene kommunen skal bosette til neste år.
Boligene bygges med kvaliteter som går ut over TEK 10. Det er for å oppfylle kravene til Husbankfinansiering. Det handler om mer isolasjon, bedre vindtetting og bedre varmegjenvinning i ventilasjonsanlegget.
Les også: BNL-toppmøte om flyktningboliger
Robust og trivelig
– Målet vårt er at en flyktningbolig skal være «robust, trygg og trivelig», forklarer rådmann Ole Petter Skjævestad.
Boligene bygges med materialer som skal tåle litt mer. De skal holde stand gjennom hard bruk slik at de er interessante å kjøpe seinere, enten det er av dem som har bodd der eller til andre som trenger bolig, fortsetter han.
– Det er ikke aktuelt å bygge enklere og billigere?
– Nei, vi vil bygge noe som har verdi over lengre tid. Om kommunen må ta imot mange flere enn vi pleier, må vi kanskje vurdere mer midlertidige løsninger. For neste år er vi bedt om å ta inn åtte flere enn de 12 vi allerede har planlagt for. I administrasjonen mener vi det er mulig, uten å ty til andre løsninger. Kommunestyret tar stilling til dette i møtet seinere i november.
Får jobb, blir boende
Vegårshei har gjennom flere år tidligere etablert en praksis med å bosette flyktninger. Det er sett som en mulighet til å styrke distriktskommunen.
– Så lenge flyktningene har kommet med familier, har det gått ganske greit å få dem integrert i kommunen, forteller Skjævestad og tidligere ordfører og mangeårig flyktningkonsulent i Vegårshei, Kjetil Torp.
– De nye innbyggerne har etter hvert fått seg jobb og blitt i stand til å kjøpe sin egen bolig. Dermed har boligen virket som et instrument i integreringen, sier Torp.
Dette har vært mulig fordi kjøperen har fått overta kommunens Husbanklån og den statlige støtten til boligen. Vegårsheimodellen som dette kalles, fikk gjennomslag i mange kommuner etter at den ble etablert for 15 år siden.
Les også: Moelven vil bygge for flyktninger
Storbyen som magnet
De fleste av flyktningene som kommer nå, er enslige unge menn som kommunen må innse er vanskeligere å få til å bli boende.
– Vi kan vel konstatere at storbyene virker som en magnet på de unge enslige mennene. For en distriktskommune er det ikke lett å så imot det, og bosetting og integrering blir vanskeligere, sier rådmann Skjævestad.
God jobb for byggmesteren
For byggmester Gunstein Lindtveit har oppdraget med flyktningboliger vært et godt oppdrag. De seks som ble overlevert i sommer, hadde en kontraktsum på 9,5 millioner. Dette var eneboliger og leiligheter i flermannsboliger, bygd i et felt med flere nye boliger.
Byggmester Gunstein Lindtveit er nærmere presentert i reportasjen «Henger i for tømrerfaget» i Byggmesteren nr. 8-15. Bladet kan du bestille her.