Den viktigste årsaken til dette ser ut til å være at husholdningene velger å øke komforten ved både økt innetemperatur, antall oppvarmede kvadratmeter og antall timer i døgnet med oppvarming når de installerer varmepumpe.
Det skriver Sifo i sin nye rapport «Energisparende teknologier i norske husholdninger: Luft til luft varmepumper».
Prosjektet er finansiert av Forskningsrådets program Fremtidens rene energisystemer (RENERGI), og målet var å undersøke hvorfor norske husholdninger installerer luft til luft varmepumpe og hvordan de bruker teknologien i hjemmet.
Sparer ikke energi
Tidligere undersøkelser har vist at husholdninger som installerer varmepumpe, ikke nødvendigvis sparer energi. SIFO-forskerne har derfor spurt seg hvordan bruk av luft til luft-varmepumper påvirker energiforbruket, og hvilke tiltak som kan bidra til faktisk energisparing.
– Vi studerte energiforbruk knyttet til varmepumper ved å se på forbrukerpraksiser. Utgangspunktet var eksisterende data om innkjøp av og strømforbruk for luft til luft-varmepumper. For å studere hvordan varmepumpene ble brukt hjemme hos folk, gjennomførte vi kvalitative intervjuer med husholdninger, sier prosjektleder Pål Strandbakken ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO).
I tillegg ble det gjennomført intervjuer med relevante aktører i bransjen der SIFO-forskerne så nærmere på hvordan påvirkninger utenfra og strukturelle forutsetninger kunne ha en effekt på husholdningenes oppvarmingspraksiser.
Kontakt med bransjen
– Dette betyr at vi så på hvordan kunnskap blir konstruert, formidlet og tolket av varmepumpebransjen, og hvordan selve varmepumpen ble utformet på bestemte måter som påvirket husholdningenes bruk av den, sier SIFO-forsker Gunnar Vittersø, som var ansvarlig for bransjeintervjuene.
Forskerne i prosjektet fant at den direkte kontakten mellom husholdningene og varmepumpebransjen var så viktig at de supplerte intervjuene med såkalte feltturer der forskere ble med installatører på service og installasjon. Det viser seg at manglende energieffektivitet og såkalt underprestering med den potensielt strømsparende teknologien oppstår på grunn av endrede praksiser.
Varmere over flere kvadratmeter
– De viktigste endringene som vi merker oss, er at folk øker innetemperaturen – kanskje så mye som fra 19 til 23 grader, sier SIFO-forsker Pål Strandbakken. – Mange varmer også opp større deler av boligen og de gjør det i flere av døgnets timer.
SIFO-forskerne påpeker også at de i tillegg ser at varmepumpeteknologien brukes på uforutsette måter, som for eksempel til klestørking. Forskerne merker seg også at varmepumpene markedsføres med stadig nye bruksområder, som for eksempel kjøling – eller air conditioning. Dette bidrar selvsagt ikke til å redusere energiforbruket i husholdningene.
– Våre funn viser at det i noen tilfeller er en svikt i kommunikasjonen mellom forhandler eller installatør og forbruker med hensyn til opplæring i hvordan varmepumpen fungerer og bør brukes. Varmepumpe er en ny og ukjent teknologi for mange som det tar tid å bli kjent med. Bransjen er klar over dette og har en klar intensjon om å informere kundene i kjøps- og installasjonsprosessen, men det er fremdeles et behov for formalisering av informasjon om bruk av varmepumper sier Gunnar Vittersø.