– Andelen avslag øker fra år til år fordi antall søknader øker mye mer enn bevilgningene fra staten, sier direktør Simen Bjørgen i Norsk Kulturminnefond.
Norge har rundt 500.000 kulturminner som vitner om fortiden. De 75 millioner kronene som fondet har til rådighet hvert år, tilsvarer for eksempel den nye rundkjøringen ved Ikea på Ringsaker.
– Kulturminner er ressurser som ikke kan fornyes. Kulturlandskapet er attraktivt for både nordmenn og turister. Og for hvert eneste kulturminne som blir borte, lider hele samfunnet et stort tap, sier han.
1,5 prosent av kulturminnene går tapt årlig, ifølge anslag fra Fortidsminneforeningen.
Restaurering avhenger av støtte
Kulturminner kan være hus, låver, stabbur og naust. Men også fartøyer, gravhauger, stier, historiske anlegg og mer. En kartlegging fra 1990-tallet viser at det finnes rundt 500.000 av dem i Norge.
De fleste er i privat eie. Uten støtte blir det ofte for dyrt for eieren å holde kulturminnet i stand fordi autentisitet er en så viktig del av kvaliteten. Gamle vinduer bør ikke byttes, men restaureres. Samtidig skal kulturminnet helst kunne fungere videre for praktiske formål, for eksempel som moderne fjøs.
Utløser stor aktivitet
Et typisk prosjekt som søker Kulturminnefondet om støtte er på cirka 300.000 kroner, for eksempel et nytt tak. Av dette bidrar fondet med 100.000 kroner, resten kommer fra eieren.
Sagt på en annen måte, ville 330 millioner kroner utløse restaurering for til sammen én milliard kroner.
– Den egentlige verdien man får tilbake er mye større enn støtten. Eieren legger i egne midler og arbeidsinnsats, lokalt næringsliv får oppdrag og staten får skatteinntekter. Bonusen er et berget kulturminne, sier Simen Bjørgen i Kulturminnefondet.
Danskene derimot!
Vi skal ikke lenger enn til Danmark for å finne en helt annen satsing på bevaring. Siden årtusenskiftet har det privateide kulturminnefondet Realdania støttet 2.700 istandsettingsprosjekter med over 15 milliarder danske kroner.
– Slike beløp kan omtrent ta pusten fra oss som jobber med vern i Norge. Danskene har med dette satt et tall på verdien av bygningsarven sin, sier Simen Bjørgen.