Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) om lærerkompetansen i grunnskolen i 1999, 2005 og 2014, viser at faget kunst og håndverk har hatt en negativ utvikling, skriver avisen Bergens Tidende i en artikkel (krever innlogging).
«Formingsrom er gammeldags»
På slutten av 90-tallet var formingsfagene fortsatt en viktig del av timeplanen. Da hadde også flertallet av lærerne i faget en formell utdannelse i emnene. Men siden 2005 har tallet på lærere med formell kompetanse falt kraftig.
Ifølge SSB hadde bare halvparten av lærerne da formell kompetanse i formingsfagene. I 2014 hadde tallet sunket til 30 prosent.
Men selv om den formelle kompetansen skranter, kan jo elevene få god undervisning, om skolene fortsatt har åpne sløyd – og syrom.
Bergens Tidende besøker i anledning artikkelen en grunnskole der rektoren nå må forsvare overfor skoleeieren at de fortsatt har formingsrom:
– Signala frå skuleeigaren Bergen kommune er at slike tradisjonelle formingsrom er gammaldagse, sier rektoren til avisen. Han er uenig, men erkjenner at spesialrommene for praktiske fag kanskje lever på lånt tid.
Faglærere får ikke jobb
For å frigjøre plass til mer matte og norsk, er det skåret ned på det samlede timeantallet i kunst og håndverk. En del timer er også flyttet fra ungdomstrinnet til barnetrinnet – det passer godt for mange skoleeiere, ettersom det ikke er lovkrav til fordypning av undervisningen i disse fagene.
Før måtte lærerstudenter i grunnskolelærerutdanningen ta minst 30 studiepoeng i praktisk-estetiske fag. I kvalitetsreformen ble de fjernet som obligatoriske fag, for å gjøre plass til mer teori på timeplanen.

Av de obligatoriske fagene i grunnskolen er det ingen fag der unge lærere har så lite formell utdannelse som i kunst og håndverk.
Men ifølge Cathrine Hansen, professor ved grunnskole- og faglærerutdanningene i kunst og håndverk ved Høyskolen i Oslo og Akershus, er det ikke mangel på faglærere.
- Det blir utdannet mange dyktige faglærere i kunst og håndverk, men de har vansker med å få jobb. Fordi de er rendyrkede faglærere og spesialister, passar de ikke så godt inn i rektors regnestykke, sier Hansen til avisen.
Selv lærerstudenter som gjerne vil ta en del av utdannelsen sin innen kunst og håndverk, velger det nå bort for å bli mer attraktive i jobbmarkedet.
En kommentar til “Formingsrom er gammeldags”
Vi vil ha frisører, lekre og funksjonelle hus, kule biler, fine klær, interiør, gardiner, gode leker, sminke, innbydende reklame, sko, lesbare plakater, postkort,designervesker briller, visittkort, møbler, emballasje som funker og frister, slips, nips, kunst på veggene, baderomsfliser, og så videre, og så videre. Men vi skjønner visst ikke at vi må investere i praktisk- estetisk kompetanse. Vi skjønner kanskje ikke at alt det ovennevnte er eksempler på nettopp det.