En mye omtalt «kunstbro» i tre ble bygget av førsteårsstudentene ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen. Broen var et prosjekt for å teste ut trematerialet konstruksjonsmessig. Den ble satt opp midlertidig over Vågen ved Zachariasbryggen i Bergen, og ble for kort tid siden hentet av sin glade nye eier.
B: Skal broen nå oppkalles etter deg?
– Navnet tenker vi på, men det er nok plasser som allerede heter Markhus, som i Bergen og Venezia, ler byggmester Bjørn Rune Markhus og legger til: – Vi kan jo avholde en navnekonkurranse i kommunen på nyåret for å skape litt blest om prosjektet.
– Poenget med broen er jo at den er et forskningsprosjekt som er bygget av 11 jenter og en gutt i løpet av ca tre uker. Hensikten ved siden av designløsningen var å bygge med minst mulig matrialer, sier Markhus til Byggmesteren.
B: Det ble skrevet at broen måtte bevoktes i Bergen på grunn av sikkerhet?
– Broen står fint den. Det skortet litt på avstivningen sideveis når det blåste, da ble den litt skjev. Men vi skal stive den opp mer her ute.
B: Hvordan kom du på å skaffe deg en bro?
– Søsteren min skal få æren for det. Jeg hadde jo lest om den i avisen, men det var hun som ringte meg og sa at du som samler på alt burde ta den. Jeg tenkte litt og snakket med de inne på kontoret og arkitekt Arvid Bjerkestrand. De sa ja med en gang.
– Vi visste at brospennet var 24 meter og ved Kystlandsbyen fant vi en holme som spennet passet til. Så ringte jeg til professor Petter Bergsrud ved KHiB. Men flere andre hadde meldt seg og! Først på lista var et hotell i Sogn. Men så ringte Bergsrud tilbake klokken ti på kvelden: Broen er din!
– Etterpå var det min tur til å ringe ordføreren i Austrheim: Nå har vi fått en ny bro, sa jeg. Her ute har vi mange fra før av, så han bare lo og var happy.
B: Du er ikke den eneste som plutselig har fått lyst på noe svært når muligheten bød seg! Men du fikk faktisk med deg en 24 meter lang trebro som veier 4,5 tonn?
– Ja. Det ble litt logistikk, sier Markhus. Men broen er midt i blinken for oss som bygger i tre. Den blir et godt symbol på det vi skal bygge i Kystlandsbyen.
– Den er jo limt sammen og måtte fraktes i et stykke. Og fordi Bergen kommune måtte betale tyve tusen kroner i døgnet for vakthold av broen, gikk taksameteret. Vi fikk tak i den åpne fergen Flekkarøy, som skulle frakte broen fra Bergen sentrum til Kystlandsbyen.
– Broen ble heist ned på fergen og så la vi ut i mørket. Vi var heldige med turen, for det var smalt der vi skulle inn. Det gikk så vidt, godt hjulpet av flo.
Nå står broen og venter på våren. Da skal vi ha en anleggsvei anlagt og broen må behandles sånn at den holder lenge. Den må jo bli et brukbart monument, sier Markhus til Byggmesteren.
B: Og dett var dett?
– Jeg fikk sansen for det produktet som studentene ved KHiB leverte på kort tid. Det gode forskningsprosjektet deres fortsetter og vi vil samarbeide videre med dem. Nå har det seg sånn at Kystlandsbyen trenger enda en gangbro, med spenn på 40 meter. Den skal skape en forbindelse til kyststier og få beboerne ut på tur. Her kan det bli merarbeid, for å si det sånn.
– Jeg har veldig sans for at studentene kommer seg ut og lærer av å lage. Broen er av god kvalitet og har et flott design, og det er imponerende at en oppegående professor og tolv førsteårs studenter uten erfaring fikk til dette.
– Trebroen skal få det godt i Kystlandsbyen, avslutter byggmester Bjørn Rune Markhus.