(Diskusjonen om treimport til landet friskner til, så Byggmesteren tenkte at denne reportasjen fra BM 0213 burde hentes frem fra tørkeskuret)
Det er Geir Håvar Ingdal, innehaver av Ingdal Sag i Agdenes i Sør-Trøndelag, som forteller om hvordan man tidligere med omhu valgte riktig kvalitet på tømmeret mens det fortsatt sto på rot i skogen. Med dagens korte byggefrister er slikt nesten ikke mulig.
Orkanstart
Den mobile saga er idyllisk plassert ved bredden av Trondheimsfjorden, der den er permanent montert fordi det er enklere å kjøre tømmerstokkene hit enn å flytte saga rundt dit tømmeret finnes. Det er vår og sommer som er sagesesongen, så da Byggmesteren er på besøk, står saga snødekket. Vinteren er tid for hogst i skogen, for da er myrene tilfrosset.
– Jeg ferdes mye rundt i skogen på utkikk etter gode emner, forteller Geir Håvar Ingdal, som har drevet bygdesaga siden 1992. Da sørget den kraftigste orkanen som har hjemsøkt vårt land siden Meteorologisk institutt startet målinger av slikt, for rikelig tilgang på rimelig tømmer, og Ingdal så en mulighet. På gården fra 1822, som han har vokst opp på og fortsatt bor på, driver kona nå økologisk melkeproduksjon.
– Jeg henter mye av tømmeret fra skogen som tilhører gården. Eiendommen går fra sjøen og helt opp til tregrensa. I de høyeste områdene har marka dårlig bonitet eller vekstvilkår for trærne, som derfor vokser sakte og får smale årringer. Dette gir mye kjerneved, som er bra for kvaliteten på tømmeret, forklarer Ingdal.
Plukkhogst
Men Geir Håvar Ingdal nøyer seg ikke med å bruke tømmeret fra egen skog. Han har avtale med flere skogeiere i området, slik at han kan søke over store områder etter trærne med best kvalitet.
– Det er mange type kvaliteter jeg ser etter. For restaurering er det viktig å finne slikt tømmer som er mest mulig likt det som skal skiftes ut. Men jeg selger også materialer til båtbyggere, og de etterspør helt andre egenskaper ved virket.
Ingdal har levert tømmer til et kystlag i Trondheim som restaurerer gamle båter. Etter det har han fått mange forespørsler fra båtbyggere, mer enn han kan levere.
– Men nå ser jeg jo også etter trær med slike egenskaper når jeg går i skogen, forteller han. – Krevende kunder gjør dette interessant, og så kan man lære noe begge veier.
Gammel furu med mye kjerneved, lite kvist og uten marg som kan gi sprekker, er gode funn.
– Det er mange typer kvaliteter. Det er for eksempel stor forskjell på ei gran som er 50 og 150 år gammel, og de eldste er best.
Gran er en forholdsvis ny tresort i området og går bare et par-tre generasjoner tilbake i tid. Men fordi den en periode var ny, så hadde den også høyere status og var mer etterspurt. Derfor er den å finne i på staselige gårder, og nå må lignende tømmer finnes for å rehabilitere disse gårdene på korrekt måte.
– Gran er bedre i et kystklima, fordi den blir tett når den eldes, forklarer Ingdal.
Tømmerunderskudd
Det er for lite av de riktig gamle trærne med den beste kvalitet for å rekke til alle gamle hus som skal restaureres.
– Myndighetene freder bygninger og skogen på samme alder. Hvordan skal vi da få utbedret gamle bygg, uten tilgang til denne skogen.
Geir Håvar Ingdal tenker spesielt på naturreservatet Grytdalen i Orkdal kommune, hvor halvparten av dalens 80.000 mål er fredet.
– Her er det mye fin, gammel skog som hadde egnet seg godt til restaurering. Behovet er stort, men lite i forhold til hele skogen. Det finnes mange utilgjengelige steder hvor man kan ta ut tømmer, for eksempel med helikopter, påpeker Ingdal.
Selv kapper han mellom 500 og 1.000 kubikkmeter virke årlig, inkludert leieskjæring, det meste vår og sommer.
– Det er bra å komme i gang tidlig på våren med tørking. Enkelte byggmestre vil ikke ha kunsttørket tømmer, som de mener oppfører seg annerledes. Jeg har kontroll på hele prosessen og kan ikke skylde på andre om det blir dårlig. Men det er viktig at de som bruker materialene vet å bruke de riktig, understreker han.
Store dimensjoner
Det er ofte store dimensjoner som ønskes ved rehabilitering. Mobilsaga kan kappe lengder opp til 9 meter og 14 tommer, 325 millimeter, på det bredeste. Saga er utstyrt med et overblad i tillegg til det ordinære bladet, slik at stokker på 50-60 centimeter i høyden kan kappes. Rundt saga er det noen stabler med materialer som er kappet opp, og noe som venter på tur. Det meste av det som er på lager har han imidlertid plassert i et stort skur oppe på en høyde i nærheten.
– Det er viktig at det er trekk i området der tømmeret ligger til tørk, forklarer Ingdal. – Jeg prøver å holde et lager av lange lengder med 5 og 6 tommers brede kledningsbord, som det går en del av.
Ingdal har levert materialer til flere kirkebygg, blant annet kledning til Agdenes kirke i hjembygda.
– Til de fredede kirkene i Lensvik og Værnes fikk jeg flere år på meg til å finne riktig materialer da utbedringen av disse kirkene ble bestemt lenge før det ble igangsatt. Her var det opptil 9 tommer brede kledningsbord, og ingen var like.
Det beste fra stokken
I motsetning til større sagbruk der tømmerstokkene kommer på løpende bånd bokstavelig talt, og følsomme sensorer står for sortering etter dimensjon, så kan Geir Håvar Ingdal gjøre individuelle valg for hver stokk han sager opp, og slik hente det beste ut av hver stokk som passerer hans kyndige hånd og vaktsomme blikk.
– Jeg kan snu en stokk slik at margen ligger i samme retning som sagbladet, slik at man unngår sprekk, nevner Ingdal som ett eksempel på tilpasning av enkeltstokker.
Selv om Ingdal har et lite lager av materialer klare for levering, mener han at det er best å lagre tømmeret på rot. Ingdal mener det beste er å bruke lokalt tømmer ved restaurering, slik det for eksempel er gjort ved Bryggen i Bergen.
Saga som Ingdal har nå, er bare 4-5 år gammel og så avansert at det er nok å trykke på en knapp for å stille inn de ulike dimensjonene. Han disponerer også en dimensjonshøvel og en råklyv til finere skurtømmer.
Økt kunnskap
Geir Håvar Ingdal er utdannet møbelsnekker, men har aldri fått praktisert det faget. Men materiallære får han nytte av i nåværende virksomhet. Gjennom Norsk Bygdesagforening, som bare i Sør-Trøndelag har 30-40 medlemmer, er det mye kunnskap å hente gjennom kurs og andre bransjetreff. Flere har sporadisk samarbeid ved store leveranser, og de henviser også til hverandre da de ulike sagene har ulike spesialiteter.
– Vi burde hatt en database hvor alle sagene sto oppført og som kunne søkes i ved behov, slik at forbrukeren kunne finne fram til ei sag i nærområdet. Selv har Ingdal nok å gjøre. Han har annonsert sine tjenester en gang, og da fikk han så mange henvendelser at han måtte slå av telefonen.
– Dessverre er materialene så billige i dag at folk ikke bryr seg så mye om kvaliteten. Men da tenker de ikke på at arbeidskraften er dyr. Derfor er det ikke så lurt å bruke dårlige materialer som må skiftes ut etter kort tid. Velges riktig kvalitet på materialene, så er det nok å gjøre jobben en gang, oppfordrer Geir Håvar Ingdal.
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _
Lite materialer – mye arbeid
Byggmester Odd Magne Løset i Orkanger er en av de tilbakevendende kundene til Ingdal sag. Han jobber mye med restaurering av gamle bygninger og har et godt rykte lokalt. Han har blant annet utbedret og lappet på flere av de gamle kirkene i distriktet.
– Jeg vet hva jeg får når jeg handler materialene fra Ingdal sag, sier Odd Magne Løset.
Vi skulle ha truffet byggmesteren på et av byggene han nå utbedrer, men så var det et prosjekt det hastet med å få ferdig, slik at vi måtte møte ham på kvelden i stedet. På datamaskinen blar han i mange bilder av i hovedsak kirkebygg han har utbedret.
– Dette er Horg kirke, en korskirke fra 1892 i Melhus kommune, bygd i tre og med plass til 700 mennesker. Tverrskipet har en bue på hver side, som består av to trebuer lagt inntil hverandre, med en innvendig diameter på 7,70 meter, beskriver Løset.
Men konstruksjonen er ikke helt heldig, da panelbordene over buen ender ned mot trebuen slik at regnvannet renner inn mellom de to trebuene. Kirketjeneren har vært flink med malerkosten og klart å holde en fin fasade i 120 år, men trebuen har råtnet fullstendig opp innvendig.
– Jeg undersøkte den nærmere, forklarer Løset, – og stakk kniven i den et par steder. Den var hard på utsiden, men da jeg presset på litt, for kniven inn helt til skaftet.
Nå er trebuen skiftet ut, og Geir Håvar Ingdal skaffet de nødvendige materialene.
– Dette har vært en jobb som det er lagt ned mange timers arbeid på, men det har bare gått med materialer for noen få tusenlapper, bemerker Ingdal.
Nå understreker byggmester Løset at trebuen skal være umalt på den siden som vender inn mot kirkeveggen, slik at eventuell framtidig fukt får sjansen til å tørke ut igjen. Det er også lagt inn et beslag bak kledningen, et beslag som er ført ut over kanten på trebuen, slik at ikke vann på nytt skal trenge inn her.
