Tallet på dødsulykker på bygg. og anleggsplasser har falt gjennom flere år, men de siste årene har de igjen økt noe, og det bekymret vegdirektøren, som debatterte problemet med bransjekolleger under konferansen i regi av Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg, EBA.
Skjer hos underentreprenørene
Moe Gustavsen hadde sett et fellestrekk ved de siste års dødsulykker. Ved alle så nær som en, så var underentreprenørene involvert.
– Det har vi tatt konsekvensen av og innført et krav i våre entrepriser om maksimalt to underentreprenører, påpekte Moe Gustavsen, som ville legge mer vekt på samhandlingsprosessen, og da særlig mot underentreprenørene. Minst 25 prosent av timeverkene i en entreprise skal utføres av hovedentreprenøren.
Av de ni døde i 2012 og så langt i år, har tre skjedd ved bruk av tunge maskiner, to i forbindelse med brubygging og tre ved tunnelbygging.
Andre tiltak vegdirektøren trakk fram var ledelsesinspeksjoner, innskjerping av prosedyrer for stans av farlig arbeid og ved alvorlige hendelser.
Ledelsen sentral
– Sikkerhetskulturen begynner med egne holdninger, og holdninger starter hos lederen, understreket administrerende direktør Sven Christian Ulvatne i Backe Entreprenør AS. – Hvis ikke lederen prioriterer sikkerhet, så mislykkes vi, sa Ulvatne, som også er styreleder i EBA.
Ulvatne trodde kompetanseutvikling var ekstremt viktig for økt sikkerhet. Hans bedrift har ikke hatt alvorlige skader siste seks år.
Fullstendig feil vei
Fellesforbundets Steinar Krogstad mente det handlet om mer enn kultur og holdninger.
– Når arbeidstilsynet, politiet og skattekrim ser alvorlige brudd nedover i kontraktskjeden, så kan vi gjøre som Vegdirektoratet og begrense underentreprenørene. Bransjen er på fullstendig feil vei. Vi må snu slik at arbeiderne igjen er ansatt hos hovedentreprenøren.
Krogstad mente vi måtte slutte å gå etter kun laveste pris, og lanserte et nytt begrep: Det totalt mest økonomisk beste resultat, der også kvaliteten på arbeidet og de som utførte det må telle med.
Ulike HMS-kulturer
Debattleder og BNL-leder Jon Sandnes spurte om hvordan god HMS-kultur i de enkelte bedriftene skulle tas med inn i byggeprosjektene, der mange firmaer med ulik HMS-kultur skal jobbe sammen.
Trond Johansen, administrerende direktør i Maskinentreprenørenes Forening, MEF, som organiserer mange av de bedriftene som kommer inn som underentreprenører i prosjektene, fortalte at de hadde brukt store ressurser på å utvikle gode HMS/KS-systemer, med fokus på dokumentasjon, men de siste årene også på kultur.
– Vi må ha en lik forståelse av HMS, mente Johansen, og etterlyste et sterkere fokus på dette.
Må bli strengere
Steinar Krogstad svarte at byggherren burde beskrive sikringstiltak i prosjektene, slik at ”smarte løsninger” kan unngås for å gjøre det billigst mulig, på spørsmål fra Sandnes om hvordan HMS blir salderingsposter i anbudene. MEF-direktøren ville vekk fra bruk av rundsummer på arbeider. Han hadde gode erfaringer fra oppdrag der slike var fjernet.
Terje Moe Gustavsen syns det var vanskelig å si at et bestemt virkemiddel skulle til for å avverge ulykker, da grunnene ofte var sammensatte.
– Men kanskje vi bør bli tøffere med hverandre og oftere bruke bortvisning fra byggeplassen når vi avdekker brudd på sikkerhetsbestemmelsene. Vi må bli klarere i våre holdninger og reagere når vi ser brudd, fastslo han.
HMS-konferansen fortsetter i dag med fokus på språk og kultur som en utfordring for HMS-arbeidet i bygg- og anleggsbransjen. Blant innlederne er Arbeidstilsynsdirektør Ingrid Finboe-Svendsen.
