– Infrastruktur er blitt interessant

– Da vi prøvde å få interesse rundt infrastruktur for fire år siden, så var reaksjonen laber, men nå er alle opptatt av dette. Det er positivt, for også boligbyggingen er avhengig av gode transportløsninger, understreker BNL-direktør Jon Sandnes.

Nasjonal transportplan 2014-2023 er lansert med en økt ramme på 50 prosent, slik at det de neste 10 årene er satt av over 500 milliarder kroner til samferdsel.

– Vi kan ikke klage på det beløpet, sier Jon Sandnes, men han vil gjerne ha en hånd på rattet når det gjelder bruken av alle milliardene.

 

Fortetting

Hva som gjøres på samferdselsområdet får også stor betydning for boligbygging.

– Vi vil fokusere på fortetting ved kollektivknutepunktene. Når det bygges kostbar infrastruktur som jernbane eller T-bane, så må vi konsentrere utbyggingen langs disse traseene.

Det skjer ikke alltid i tilstrekkelig grad, og Jon Sandnes trekker fram et aktuelt eksempel fra Osloområdet, der en ny T-banestrekning nylig er åpnet.

– Ved den nye endestasjonen Gjønnes ble det kun planlagt rekkehus, men nå har det også kommet noen blokker der, forteller Sandnes. – Det er viktig at vi utnytter arealene godt rundt slike kollektivlinjer om vi skal klare å bygge 38.000 boliger årlig, som er behovet med den befolkningsveksten vi ser i hovedstaden.

Han fortviler også over at det har tatt 25 år å realisere utbyggingen på Grefsen i Oslo, et område som har både vei, jernbane og T-bane.

 

Samordning

Ting tar tid, for lang tid når det gjelder utbygging av viktig infrastruktur. BNL har nylig møtt Kommunal- og regionaldepartementet for å diskutere prosesstid, i tråd med signalene i boligmeldinga.

– Kun ved bruk av dagens regelverk tror vi det er mulig å få til et plansamarbeid mellom 22 kommuner på tvers av tre fylker for å få igjennom samferdselsløsninger på Østlandet.

Sandnes vil stille strengere krav til tidligere samordning av interesser. I Oslo og Akershus vil de ha avklart mye seg imellom våren 2014, i god tid før neste Nasjonal transportplan om fire år.

– Vi vil ha denne modellen også rundt de andre storbyene, sier Jon Sandnes.

I Oslo mener Sandnes det er helt nødvendig å få på plass ny tunnel både for tog og T-bane for å få en god og helhetlig kollektivløsning.

 

Røvere på ROT

Den ikke søknadspliktige delen av rehabiliteringsmarkedet, ROT, utgjør hele 60 milliarder kroner i 2013.

– Her berøres håndverksbedriftene direkte fordi andre aktører er raskt inn og raskt ut av dette markedet, og alle er ikke like seriøse. Dette markedet blir mer og mer svart. Deler av det har falt bort for de seriøse håndverksbedriftene som ikke klarer å konkurrere mot firmaer som ikke følger regelverket.

Sandnes mener at vi ikke kan sitte å se på at aktører ikke følger spillereglene.

– Vi må få på plass krav om kompetanse for å få utføre denne type arbeid, samt meldeplikt.

 

Fast ansatte

I fjor gikk 12 av 14 kontrakter innen samferdsel, hver på over 100 millioner kroner, til utenlandske aktører.

– Vi sier ja til konkurranse – på like vilkår. Disse firmaene opererer med lavere lønninger og har ikke lærlinger, påpeker Sandnes. – Vi stiller også krav til egen næring om å bli mer konkurransedyktig. Men vi ønsker ikke å øke innleiegraden, for norsk næringsliv er basert på fast ansatte.

Til BNLs kjerneområder hører lønn og tariff, en utfordring i møte med useriøse aktører.

– Vi må tenke anstendighet, men også konkurransekraft, sier Jon Sandnes, som er optimistisk på bransjens vegne med høy omsetning, historisk høy befolkningsvekst, lave renter, høy lønnsvekst, høy sysselsetting og sterk etterspørsel innenlands.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *