I veggene var det selvsagt de to-tre nederste stokkene som var råteutsatt. Enkelte steder kunne restene av stokkene bæres ut i bøtter. At kirkebygget likevel sto, skyldes sannsynligvis dragerne over vinduene, sier Per Enerhaugen. Han er prosjektleder for restaureringen.
Hvordan man skifter ut to-tre av de nederste laftestokkene og grunnmuren i en høy vegg, var det store spørsmålet. Enerhaugen brukte en stund for å gruble fram en løsning.
Løftet nesten 200 tonn
Kirkebygget er beregnet å veie 192 tonn. Det måtte løftes og sikres for å kunne få ut det gamle og få inn nye stokker – og grunnmuren, i den rekkefølgen. Å legge inn nye stokker, ble som å lafte speilvendt, sier og laftesjefen blant håndverkerne, Tor Sørbø.
Laftestokkene måtte legges inn ovenfra og ned før en gjenoppbygd grunnmur ble lagt betryggende tilbake.
Før de råtne restene kunne fjernes, måtte bygget løftes og sikres. ble kvalitetssikret av rådgivende ingeniører som han anså å være mer vant med sånne beregninger.
Støtter og jekker
Enerhaugen hadde planlagt og beregnet seg fram til en løsning som han fikk hjelp med å kvalitetssikre. Løsningen besto i flere støtter som ble skrudd fast høyt oppe på veggen. Beina sto på skrå for å gi best mulig arbeidsrom nederst i veggen.
10 jekker som hver kunne løfte 20 tonn, ble tatt i bruk for å løfte hele kirkebygget noen cm så alle stokkene kom klar av grunnmuren.
– Jeg hadde regnet med skikkelig sikkerhetsmargin og ganget med fire, smiler Enerhaugen.
– Tror aldri jeg har sett deg så glad som da du så at dette funka, skyter Helge Stangeland inn. Han er en av håndverkerne.
Laftestokker på 700 kilo
De 11 meter lange laftestokkene i grove dimensjoner veide omkring 6-700 kilo. Det krever sin mann, også om det laftes rettvendt, nedenfra og opp. Her skulle de lange stokkene føres inn i laftekassa. Jernhest og traller måtte til, enkelte ganger også en gravemaskin for å løfte og lirke de tunge stokkene inn på plass. Tilpasning og tilhogging måtte til dels skje med håndverkerne liggende og arbeide oppover.
– Da vi holdt på med dette, var det nesten like tungt som ei treningsøkt, og atskillig tyngre enn gipsing, forteller en annen av håndverkerne, Raymond Larsen. han brukte pulsklokke en arbeidsdag, og målte puls mellom 105 og 160. Han forbrente 4.700 kalorier i løpet av arbeidsdagen.
Økset til på plassen
Laftestokkene ble levert som rundtømmer fra Villmarkssaga på Finnskogen. De ble bearbeidet med bile og annet gammelt verktøy slik det ble gjort for over 330 år siden på plassen. En egen hall ble rigget til lager og arbeidsplass til grovarbeidet.
– Jeg har aldri laftet noe så stort før, men prinsippet i laftingen er jo den samme om det er stort eller lite. Arbeidet har gått helt som på skinner, uten problemer, sier laftementoren Tor Sørbø.
Lange og tunge golvbjelker
De tunge oppgavene fortsatte etter at veggene var reparert. Da ble golvet plukket fra hverandre. De øverste golvbordene ble tatt av, og lagt på lager fordi de skal brukes igjen. Men golvbjelkene måtte skiftes. Her var det også kraftig rundtømmer i lange stokker som skulle inn.
Da vi var på besøk i mars, var de i gang med å legge på det første laget med gulvplanker (kaller vi det undergulv? stubbloft?). Oppå det skulle det et lag med isolasjon for å gjøre kirkebygget lettere å varme opp.
Per Enerhaugen valgte å bruke isofiber fordi den er trebasert og kan tåle temperatursvingninger som en må regne med her når kirka står tom og uoppvarmet i deler av uka. Den har evne til å ta opp og avgi fuktighet. Stokkene i golvet er dessuten sikret lufting.
– Til sammen vil dette gjøre at konstruksjonen holder i de forventete 100 til 200 år framover, mener han.
Nye oppgaver venter
Med veggene og gulvet intakt, er også de tyngste oppgavene gjort. Nå fortsetter forskjellig arbeid som ikke krever at alle er med til enhver tid. På verkstedet til Enerhaugen holder blant annet Raymond Larsen på med å restaurere de gamle vinduene. Andre er engasjert i oppdrag for fylkeskonservatoren og andre innimellom kirkeoppdraget.
– Målet er uansett å bli ferdig til 2013, og det skal gå, er prosjektleder Enerhaugen sikker på.
Les også: Holmestrand kirke en av få Y-kirker
Artikkelen er hentet fra Byggmesteren nr 6-11.