Dermed får NHO og Senterpartiet det som de ønsket når finansminister Sigbjørn Johnsen nå selger frafallet av revisjonsplikt for bedrifter med en omsetning på under fem millioner kroner som en gladnyhet. Forbrukerne vil få større problemer med å skille seriøse fra useriøse aktører, noe som kan koste dem dyrt.
Tunge aktører mot
BNL er ikke alene om å være mot denne endringen i plikten til å få regnskapene gjennomgått av en autorisert revisor. Så vel Økokrim som Skatteetaten er i mot lovendringen som nå kommer. Det er selvføgelig også Den norske Revisorforeningen, selv om de i denne saken lett kan mistenkes for å mele sin egen kake.
Mellom 130.000 og 140.000 bedrifter sparer mellom 10.000 og 30.000 kroner på å slippe den årlige revisjonen. Samlet utgjør dette en besparelse på mellom 1,5 til 2,0 milliarder kroner.
Likevel revisjon?
Tidligere har BNL og Fellesforbundet i et felles brev til Regjeringen bedt om at revisjonsplikten opprettholdes. Direktør Lågøyr mener det må satses på virkemidler som fremmer seriøsitet framfor tiltak som virker motsatt.
Danskene har hatt frivillig revisjon siden 2006 og Finland har hatt det i tre år, mens Sverige innfører en lignende ordning neste år.
– Erfaringene fra Danmark viser at bankene likevel stiller krav om revisjon for å gi bedriftene lån og kreditter. Slik vil utviklingen bli i Norge også, og da står næringsministerens utsagn om tidenes forenkling igjen uten innhold, uttaler Lågøyr.