Et utkast til standard var ute på høring til midt i april. De mange høringsuttalelsene bearbeides nå i en mindre gruppe i komiteen for energi i bygninger i Standard Norge.
Komitéleder Mats Eriksson sier det er ulike syn i komiteen, og at arbeid pågår for å enes. Det har vært bevegelse i møtene, og det er et lønnlig håp om at komiteen kan komme fram til enighet før sommeren, sier han.
Blir man ikke enige, blir standarden heller ikke vedtatt.
Klimatilpasning
Det ene stridsemnet i arbeidet med den nye standarden, er om det i en kontrollberegning i forhold til TEK-krav kan benyttes ett referanseklima for hele Norge eller om klimadata for stedet der huset legges, skal ligge til grunn.
Det siste blir foreslått i standarden, og Mestergruppen med kjedene Mesterhus og Systemhus reagerer på det i høringsuttalelsen. Man mener det medfører at hvert hus må prosjekteres for seg, noe som vil være fordyrende og forhindre masseproduksjon.
Dette gjør det også vanskeligere å sammenligne boliger bygd med passivhusstandard med hus bygd i henhold til forskriftskravene, blir det påpekt.
Krav om lokal klimatilpasning vil virke fordyrende i forhold til hva man oppnår, poengterer Lars Myhre i Boligprodusentenes Forening. Det vil bare være noen få kWh avvik mellom oppvarmingsbehovet som beregnes med norsk referanseklima og oppvarmingsbehovet som beregnes med lokalt klima. Uansett vil oppvarmingsbehovet i passivhus bare være omkring 25 prosent av det i hus bygd etter vanlige forskriftskrav. For å øke utbredelsen av passivhus i Norge må vi tilrettelegge for masseproduksjon og bruk av standardiserte løsninger, og ikke overfokusere på betydningen av lokal klimatilpasning, mener Myhre.
Energieffektivt lys
Et annet stridsemne i standarden er at det forutsettes at brukerne vil benytte seg av belysning og annet elektrisk utstyr som er spesielt energieffektivt. Det såkalte varmetilskuddet fra slike kilder forventes derfor å være lavere enn i andre boliger.
Teknisk sjef i Mesterhus, Trine Dyrstad Pettersen, mener dette er en feilslått forutsetning. Hun kan vise til kjedens egen, ferske erfaring på området. Ett av kjedens medlemmer skal bygge det første kataloghuset med passivhus standard, og hører fra kunden at den er bestemt på å bruke lamper og annet teknisk utstyr som familien har med seg fra dagens bolig. Dette er en kunde som vil være typisk, mener Dyrstad Pettersen. De er ikke «helfrelste» for passivhus, og har valgt denne løsningen etter overtalelse fra selgeren.
– Når passivhus blir forskriftsnivå i 2020, er det slike kunder, og ikke de spesielt interesserte, vi skal bygge for, argumenterer hun for gruppens standpunkter.
Artikkelen er hentet fra Byggmesteren nr 6-09