– Et fantastisk hus!

Sørumsand: Etter to kalde vintre, er erfaringene med landets første sertifiserte passivhus svært gode.
Likevel skal Harald Ringstad og familien gjøre noen forbedringer for å effektivisere ytterligere.

Det er fortsatt litt arbeid å gjøre på huset til Harald Ringstad. Listverk, himling med innfelt takbelysning i kjøkken og stue, samt vinduskarmer, gjenstår. Men ellers er innredningen fiks ferdig, og Ringstad har nytt to kalde vintre i et godt og varmt hus. Og det er på de kaldeste dagene at huset har vært på sitt mest effektive.

Varmegjenvinning på prøve
Noe av det viktigste med et tett hus, er riktig ventilasjon. Det anlegget Ringstad har i dag, fungerer, men bruker rundt 2.600 kilowattimer årlig i drift. Ved å bytte ut anlegget, kan han komme ned i 600 kilowattimer i året.
Luft-til-vann-varmepumpa er heller ikke optimal i dag. Den leverer bra, men trekker for mye strøm i drift, i forhold til hva spesifikasjonene oppgir at den skal bruke. Leverandøren lover en varmefaktor på 1:4, mens den i praksis her bare yter et sted mellom 1:0,8 og 1:2. Derfor skal det nå foretas en grundig vitenskapelig undersøkelse av varmepumpeanlegget, noe som forhåpentligvis fører til optimal funksjon også på dette området.

Jordvarme
Noe av det som har gitt stor gevinst, spesielt i vinter, er jordvarmeanlegget Ringstad fikk lagt ut i fjor sommer. Dette består av et 50 meter langt rør som er gravd to meter ned i grunnen på tomta, hvor luft sirkulerer og henter ut betydelig varmeeffekt til ventilasjonsanlegget. På den kaldeste dagen i vinter, med -22,8 grader celsius ute, ble luften inn i ventilasjonsanlegget målt til kun -2,6 grader.
– Altså en differanse på hele 20,2 grader celsius, sier Ringstad.
Og luften som fordeles i huset holdt hele tiden en stabil temperatur på cirka 19 grader. Stuetemperaturen har ligget fint på mellom 20 og 23 grader, litt avhengig av tid på døgnet, matlaging og annen bruk av elektriske apparater.

Feilplassert solfanger
Vannet som blir brukt til tappevann og gulvvarme, varmes delvis av solfangeren på taket. Så sant det er sollys nok til dette. Plasseringen av solfangeren har for øvrig ikke vært optimal, noe som kommer godt fram vinterstid. Den er montert nederst på det sørvendte taket, som får mindre direkte sollys og hvor snøen blir liggende betraktelig lenger, og i et tykkere lag.
– Når jeg får litt tid til overs, vil jeg flytte solfangeren lenger opp, sier Ringstad.
Han håper det vil gi en lengre bruksperiode i løpet av året, og dermed et lavere forbruk av nettstrøm til oppvarming av vann.
Videre er planen å få på plass solcellepanel til produksjon av strøm til resten av huset, og meningen er at passivhuset skal være selvforsynt når dette fungerer. En del av midlene fra Husbanken er øremerket solcelleenergi, og Ringstad venter egentlig bare på å finne en samarbeidspartner til dette.

Annen type varmegjenvinner
Den eksisterende varmegjenvinneren Ringstad har på ventilasjonsanlegget, er roterende, og fører til en viss forbindelse mellom gammel og ny luft. Lukt fra matlaging kan henge igjen lenger enn nødvendig, og lukt «vandrer» også mellom hoveddelen av huset, og utleieenheten i kjelleren.
– Den roterende gjenvinneren vil jeg ikke anbefale, og den vi har skal erstattes av en kryssveksler, sier Ringstad.
Forskjellen er at med en kryssveksler strømmer innluften over plater med oppvarmet gass, slik at utluft aldri er i noen forbindelse med innluften.
Når disse oppgraderingene er gjort, regner Harald Ringstad med at huset vil være tilnærmet optimalt, og et godt eksempel for framtidige passiv- og lavenergiprosjekter.

Foregangsprosjekt
Huset i Sørumsand er på mange måter med på å bane vei for kommende prosjekter med lavenergi- og passivhusbygging i Norge. Det foreligger ennå ikke noen norsk standard for disse hustypene, og Ringstad har bygd med sikte på den tyske PHPP-standarden, satt av Passivhaus Institut i Darmstadt. PHPP står for Passivhaus Projektierungs Paket, eller på norsk passivhus prosjekteringspakke.
Sertifiseringen stiller strenge krav til byggemetode, miljøprofil, og leverandører, og det finnes i dag over 3.000 passivhus i Tyskland, Østerrike og Sveits.
Harald Ringstad har med seg Sintef Byggforsk og Husbanken i prosjektet, og sistnevnte har bidratt med ekstra støtte til prosjekteringen, og har også øremerket et beløp for solcelleteknologi til huset.

U-verdi 0,12
Passivhuset på Sørumsand er bygd med 40 centimeter isolasjon i veggene, tre lags glass i en isolert vinduskarm, limbånd over skjøtene på vindtettplatene og ingen gjennomføringer i det lufttette laget. Det skulle gi en tetthet på 0,39 luftvekslinger pr time og en U-verdi i veggene på 0,12, gikk det fram av omtalen av prosjektet i Byggmesteren nr 11-07.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *