Kommunal- og regionaldepartementet opphevet nylig et vedtak fra BE om stans i omsetning og markedsføring av en type reflekterende isolasjon på grunn av saksbehandlingsfeil og feil rettsanvendelse. Byggmesteren ville vite hvordan en statlig etat med høyt kvalifiserte medarbeiere innen juss og bygningsteknikk kunne gjøre slike feil, men svarene vi fikk fra avdelingsdirektør Marit Langen i avdeling for plan og byggesak i BE, var svært unnvikende.
Nok dokumentasjon
Det er isolasjonsprodukter fra importøren Iso pluss AS som BE fattet omsetningsforbud mot. Grunnen var at Iso pluss ikke hadde kunnet legge fram tilfredsstillende dokumentasjon på at produktene oppfylte kravene i byggevaredirektivet og norske standarder.
Nå trekker departementet fram nettopp manglende dokumentasjon som saksbehandlingsfeil i de pålegg BE har gitt til Iso pluss.
– Så det er ikke bare Iso pluss som er dårlige på å dokumentere, spør Byggmesteren.
– All saksbehandling er ikke synliggjort i vår korrespondanse med Iso pluss, svarer Marit Langen.
– Vil dette få følger for saksbehandlingsrutinene i BE?
– Vi vil ta en dialog med departementet om behovet for mer skriftlig dokumentasjon. Det er alltid en balanse ikke å gjøre skriftlige henvendelser for omfattende på grunn av lesbarheten. Den skal være lett forståelig for alle som mottar den. Men det blir nok lengre brev heretter når departementet opphever våre vedtak på grunn av manglende detaljer.
Skal, bør eller kan
BE har i sine pålegg brukt ord som ”skal” eller ”bør” der det i virkeligheten er åpning for flere måter å dokumentere produktegenskaper på. Det gjelder blant annet pålegget om å dokumentere U-verdien, hvor BE henviser til bestemte framgangsmåter i Norsk Standard, uten at dette er eneste metode for å fastslå et produkts U-verdi.
– Det er ulike måter å oppfylle dokumentasjonskrav på, bekrefter Marit Langen. – ”Kan”-bestemmelser skal fortrinnsvis brukes, mens vi har nok brukt ”må” og ”bør” der det finnes alternativer.
BE henviser en rekke ganger til ulike deler av Norsk Standard (NS). NS er frivillige standarder, og skal disse brukes som pålegg fra offentlig myndighet må de være notifisert ifølge EØS-lovgivningen. Mangel på slik melding av tekniske regler gjør reglene ugyldige. For flere av de krav om etterlevelse av ulike NSer, etterlyser departementet notifiseringen av disse.
– Vi må drøfte notifiseringsrutinene med departementet og se på inkorporeringen av byggevaredirektivet i norsk rett, sier Langen.
Internasjonal godkjenning
Iso pluss har lagt fram flere sertifikater fra internasjonale, godkjente sertifiseringsorganer, som BM Trada, Sheffield Hallam University og BRE Certification Ltd. Disse mener BE ikke har noen virkning for bruken av produktene i Norge.
– Disse sertifikatene sier at produktet er i samsvar med britisk rett, og det bestrider vi ikke. Men vi må ha dokumentasjon som oppfyller norske bestemmelser etter byggevaredirektivet.
Departementets vurdering er at BEs vurdering for ikke å ta hensyn til sertifikatene er mangelfull.
Departementet pekte i sin redegjørelse på BEs manglende kontakt med utenlandske sertifiseringsorganer, men det avviser Langen.
– Vi er bare pålagt å sjekke forholdene til andre lands myndigheter, ikke de enkelte sertifiseringsorganer.
Dette sier departementet: ”Officialprinsippet innebærer at forvaltningen innen rimelighetens grenser plikter aktivt å framskaffe opplysninger som taler til fordel for søker (i dette tilfelle Iso+ AS) der han ikke framskaffer dem selv.” Og videre: ”En praktisk konsekvens av officialprinsippet er at BE har plikt til å ta kontakt med andre forvaltningsorganer i Norge eller andre EØS-land som kan ha relevante opplysninger.”
Departementet konkluderer med at BE ved å unnlate dette begikk en saksbehandlingsfeil.
Byggforsk rådgiver
Anmodningen om stans av Iso pluss sine reflekterende isolasjonsprodukter kom fra Isolasjonsprodusentenes forening, der Glava og Rockwool er store medlemsbedrifter. Disse er også store kunder hos Byggforsk, sågar bransjepartnere i flere prosjekter. Vi spør Marit Langen om BE har brukt byggforsk som rådgivere i denne saken.
– Vi har brukt Byggforsk som rådgiver, bekrefter Langen umiddelbart, men da vi gjør oppmerksom på de tette forbindelser mellom de to store dominerende isolasjonsprodusentene og Byggforsk, endres svaret.
– Vi har ikke brukt Byggforsk. men har hatt kommunikasjon med Byggforsk, som vi har nær kontakt med alle utpekte tekniske kontrollorgan (TKO) her i landet.
– Men er du ikke bekymret for habiliteten når Byggforsk er samtalepartner i en sak som gjelder utestengelse av en konkurrent til de to store markedsaktørene, når disse samtidig er bransjepartnere av Byggforsk?
– Vi har full tillit til Byggforsk. Vi anser Byggforsk som faglig profesjonelle, svarer avdelingsdirektør Marit Langen i BE.