Ole var lærling i entreprenørbedriften LPD asa. Han hadde lærlingkontrakt med opplæringskontoret Bygg as. I læretiden jobbet han med tømrerarbeider på større betongbygg. Han var ikke innom mindre trehus eller rehabilitering av eldre bygninger – dette drev LPD asa overhodet ikke med.
I læreboka Ole hadde med seg fra skolen, stod det noe om at han i de to siste årene av læretida skulle ha 175 timer teoriopplæring, bla. i fagtegning og rehabilitering. Han nevnte dette for formannen sin, men fikk et svar han ikke forsto noe særlig av. Ole ville ikke være til bry, så han gjorde ikke noe mer med det.
Etter avlagt svenneprøve kjente Ole at han var lei entreprenørjobbinga. Han ønsket større utfordringer og søkte arbeid i et mindre tømrermesterfirma som hovedsaklig hadde oppdrag innen rehabilitering av eldre trehus. Det var flere søkere til jobben, og Ole fikk vite at andre nyutdannede tømrere ble foretrukket fordi Ole ikke hadde nok relevant praksis og utdanning. Ole ble lei seg, og begynte å legge planer for videre utdanning i stedet for å fortsette som tømrer, til tross for at det er tømrer han ville være.
Oles fetter er også nyutdannet tømrer og Oles onkel er advokat. Han kjenner godt til læreplanene for tømrerutdanninga og han tilbyr seg å hjelpe Ole – og andre i samme situasjon. Onkelen og Ole begynner å forberede seg til å reise sak mot opplæringskontoret Bygg as og entreprenørselskapet LPD asa. Grunnlaget for søksmålet vil være manglende utdanning sett i forhold til læreplanen.
Opplæring i bedrift
Inntil nylig trodde jeg at opplæringen i bedrift ble utført i tråd med læreplanen og intensjonene i Reform-94. Det har jeg tatt for gitt også når jeg har skrevet om fagopplæringen i lærebøker for faget. Nå har jeg forstått at det ikke forholder seg slik i det hele tatt.
Punktene under er skrevet med bred penn etter at jeg har forhørt meg ”rundt omkring”. Først noen forbehold: Jeg driver forretning i faget på mer enn full tid, og er derfor ingen betalt fagbyråkrat som kan gjøre slikt på dagtid. Er det vedtak, forskrifter eller passuser med liten skrift jeg ikke har oversikt over, må man derfor ha meg unnskyldt.
Restteori i læreplanen
Da bruduljene om Reform-94 var over, endte tømrerfaget sammen med endel andre fag, opp med noe ”restteori” fordi viktige opplæringsmål ikke ble dekket i videregående skole.
I gjeldende læreplan (R-94) for tømrerfaget – vedlegg 1 – blir det presisert at det i den praktiske opplæringen inngår en teoretisk del på 175 timer. Innholdet blir spesifisert gjennom henvisninger til hovedmomenter i planen: 105 timer til rehabilitering og 70 timer først og fremst til byggetillatelse og fagtegning.
Videre framgår det av planen:
1. Det er bedriftens (opplæringskontorets) ansvar at lærlingen får opplæring i henhold til målene i læreplanen
2. Innlæring av teoretiske kunnskaper bør skje i tilknytning til praktiske arbeidsoppgaver
3. Om bedriften (opplæringskontoret) ikke har kompetanse innen et opplæringsmål, skal den sørge for at lærlingen får opplæringen på annen måte
Restteorien forsvinner
Det store grosset av lærekontrakter blir i dag skrevet mellom lærlingen og et opplæringskontor. Mitt inntrykk er at gjennomføringen av restteori-opplæringen er svært varierende. Noen gjør en hederlig innsats og følger planen langt på vei.
Hovedinntrykket er imidlertid overraskende nok, at altfor mange bedrifter/opplæringskontorer ser bort fra læreplanen og ikke gir den pålagte opplæring i restteori. Noen steder blir det avholdt korte kurs; men da mest som oppfriskning av grunnleggende kunnskap – ikke i restteorien.
Et underliggende argument for denne praksisen kan være at det for bedriften er for kostbart å betale lærlingen lønn når han/hun er på kurs. Dette til tross for at læretiden i bedrift skal bestå av like deler opplæring og verdiskapning.
Ingen rehabilitering
Et stort og viktig opplæringsmål i læreplanen gjelder rehabilitering, noe som ikke er så merkelig siden kanskje halvparten av alle ”tømrertimer” i dette landet gjelder rehabilitering i en eller annen form.
Det er umulig å tolke læreplanen annerledes enn at bedrifter som ikke driver med rehabiliteringsarbeid, gjennom samarbeide med andre, må omplassere lærlingene slik at de praktiske opplæringsmålene i emnet blir oppfylt – og slik at den teoretiske undervisningen i emnet får en praktisk ”klangbunn”. Se punktene 1,2 og 3 over. Jeg har ennå ikke fått kjennskap til at slik omplassering blir gjort, og når lærlingene i tillegg får mangelfull (eller ingen) undervisning i rehabilitering, blir det helt galt.
Fylkeskommunal kontroll?
Fylkeskommunen skal kontrollere at yrkesopplæringen foregår rett og riktig – også innholdsmessig. Bakgrunnen for det siste skal være halvårsrapporter fra lærebedriftene/opplæringskontorene knyttet til hvert enkelt opplæringsmål for hver lærling.
Det store spørsmålet blir da hvorfor forholdene med manglende restteori og manglende praksis i rehabilitering har kunnet foregå uhindret kanskje i over 10 år. Enten tolker både fylkeskommunene og bedriftene/opplæringskontorene læreplanen som fanden tolker bibelen – eller så er noen blitt enige om at det ikke er så alvorlig ment det som står i læreplanen.
Hva skjer etter Kunnskapsløftet?
Kort tilbake til Oles historie. Jeg vil tro at Ole og advokaten har en temmelig ”god sak”. Grunnleggende vil en slik sak dreie seg om de rettighetene tømrerlærlinger har til utdanning når de har skrevet lærekontrakt, og om læreplaner faktisk er rettsgyldige og forpliktende dokumenter. Jeg håper at en slik rettssak ikke er nødvendig og at opplæringen framover forholder seg til innholdet og intensjonene i gjeldende læreplaner.
Når nåværende læreplaner fra R-94 blir erstattet av nye under Kunnskapsløftet, vil en langt større del av de fagrettede opplæringsmålene i tømrerfaget gjenstå til de to siste årene i bedrift (vg3). I forslag til ny læreplan for opplæring i bedrift (vg3) er de fleste kompetansemålene ikke dekket tidligere i læretiden – det gjelder også for fagområdet rehabilitering. Situasjonen vil derfor grunnleggende bli den samme som i dag. Gjennomgangen over peker på problematiske forhold som lett kan bli forsterket under det nye regimet.
Følgende må da framgå av læreplanen (vg3):
1. Alle kompetansemål i læreplanen skal dekkes av opplæringen – dette må kvalitetssikres.
2. Lærlingen skal være sikret en opplæring i henhold til læreplanen
3. Lærebedriften/opplæringskontoret er formelt ansvarlig for at læreplanen blir fulgt.
4. Fylkeskommunens kontrollfunksjon må bedres og lærlingen må lett kunne komme i kontakt med fylkeskommunen om forholdene ikke er tilfredsstillende.
Fordi planene for vg1 og vg2 allerede er vedtatt, må sluttbehandlingen av planen for opplæring i bedrift (vg3) ta hensyn til følgende:
1. Det må inn konkrete, forpliktende og kvantifiserbare prosedyrer for teoriundervisning der dette er nødvendig for å oppnå opplæringsmålene i planen (restteori).
2. Der det er praktisk mulig, skal innlæring av teoretiske kunnskaper skje i tilknytning til praktiske arbeidsoppgaver. Det må lages eksempler på hvordan dette kan gjøres.
3. Opplæringen i bedrift skal bestå av 1 år opplæring og 1 år verdiskapning. Det må lages retningslinjer og eksempler på hvordan man sikrer dette.
4. Om opplæringsbedriften ikke har kompetanse og arbeidsoppgaver som passer til opplæringsmålene i planen, skal opplæringen skje på annen måte – for eksempel ved omplassering til en annen bedrift. Vurderingen tas i samråd med lærlingen.
5. Når læretiden i bedrift begynner, skal lærebedrift/opplæringskontor og lærling lage en individuell plan for lærlingens opplæring. Planen må blant annet innholde punktene 1-4 over.
6. Et siste punkt av mer prinsippiell karakter: Opplæringsmål som det praktisk eller tidsmessig er umulig å få gjennomført i alle opplæringsbedriftene og for alle tømrerlærlingene, må tas ut av planen (før den vedtas). Det er for eksempel bedre at fagområdene takkonstruksjoner og rehabilitering sløyfes, enn at man ”later som” at så viktige fagområder blir dekket av opplæringen.
Håndverket ut med badevannet?
I mange år har det vært en pågående konflikt rundt fagopplæringen innad i tømrerfaget: Skal vi ha en utdanning av tømrere med industribasert kompetanse; eller skal vi holde på og utvikle en moderne håndverksbasert tømrerutdanning?
Kunnskapsløftet legger dessverre klart opp til det første alternativet. Resultatet blir da en tømrer som bare skal kunne utføre oppgaver under instruksjon og etter ”preaksepterte løsninger” og ”tegning og beskrivelse” slik det hele tiden gjentas i forslag til læreplan for opplæring i bedrift (vg3).
Den håndverksbaserte tømrerutdanninga fra tidligere læreplaner ga oss en håndverker som kunne utføre varierende oppgaver og gjøre selvstendige faglige funderte valg og vurderinger. Det vil si en håndverkersvenn som i samarbeid med mester, ingeniør, arkitekt, kunde og andre fagutøvere hadde noe å bidra med ut fra egen kompetanse.
For å unngå at denne håndverkerkompetansen forsvinner med badevannet etter Kunnskapsløftet, må det innføres en offentlig håndverksmessig videreutdanning for å kunne ta svennebrev i tømrerfaget. Det logiske er da at yrkesbetegnelsen etter Kunnskapsløftet betegnes som sagbrev i tømrerfaget.
En slik løsning vil reflektere de faktiske forholdene i bransjen og ta hensyn til kompetansebehovet både hos de større entreprenørene og hos tusenvis av de mindre håndverksbaserte tømrermesterbedriftene. I ”kampen om hodene” vil også denne løsningen være en fordel for tømrerfaget. Jeg er helt sikker på at Ole er enig i dette.
Anders Frøstrup
Tømrermester og lærebokforfatter
Tønsberg