Styrelederen i Byggmesterforbundet har skrevet et langt svar på tømrermester og lærebokfor-fatter Anders Frøstrups innlegg «Kunnskapsløftet ødelegger byggfagene» i Byggmesteren nr 9/10 og på nett.
Ørdal viser til at det var tverrpolitisk enighet hos myndighetene om kunnskapsløftet og om en generalisering av opplæringen. En betydelig reduksjon i antall grunnkurs var dessuten forut-bestemt. Vi hadde heller noen sterk opposisjon å gå til med våre protester, påpeker han.
Styrelederen tror ikke at Frøstrups forslag om å forlenge læretida med to år før kandidater fra kunnskapsløftet kan kalle seg svenner:
– Veien til målet må ikke virke for lang. Dessuten er det lite av kvalitet og kunnskap som fak-tisk dokumenteres ved angivelse av lengden på læretiden. Virkelig ferdigheter og kunnskap kan kun dokumenteres med en prosjektoppgave/diplomoppgave hvor kandidaten faktisk kan vise at han får det til, for eksempel med å bygge et hus, og løse de oppgaver og utfordringer som oppstår i den forbindelse. Det er tvilsomt om vi får myndighetene med på å administrere en slik ordning, og erfaringer viser også at myndighetene stort sett er opptatt av å få flest mu-lig gjennom ordningen, ikke å legge opp til en garanti for et visst faglig nivå.
Min erfaring er at de flinke er dyktigere og mer kunnskapsrike enn noen gang. Tømrerfaget er blitt et av vinnerfagene i reform -94, og kvalitetene og holdningene hos dem som rekrutteres inn til tømrerfaget i dag har et vesentlig høyere nivå enn hva de hadde først på nittitallet med de mange hovedbyggfagklassene som ble iverksatt for å ha et sted å gjøre av umotivert ung-dom. Men det kommer også i dag inn mange umotiverte elever som enten faller igjennom og forsvinner før de har gjennomført fagopplæringen eller avlegger en prøve med minimale kunnskaper og ferdigheter, skriver Ørdal blant annet.