I tilfellet med den påståtte ulovlige byggingen i Stovnerveien, meddelte kommunen tre dager etter fristen for å behandle søknaden om enkle tiltak var gått ut, at søknaden ikke var fullstendig.
Mens mange mener at en slik tilbakemelding om mangler ved søknaden om enkle tiltak, må gis før fristen for å behandle søknader om enkle tiltak går ut etter tre uker, så bryr ikke Plan- og bygningsetaten i Oslo seg om dette.
Så lenge søknaden ikke er komplett, er det heller ingen søknad om enkle tiltak, hevder kommunen. Det kan isolert sett være riktig, men så lenge ikke søker har fått denne tilbakemeldingen innen tre uker, sier altså plan- og bygningloven at søkeren har fått tillatelse. Det er pr definisjon for sent å si at det ikke er enkle tiltak det søkes om, når søknaden er gitt som følge av fristoversittelse.
Ufullstendig
Plan- og bygningsetaten viser til Plan- og bygningslovens forarbeider i odelstingsproposisjon 39 fra 1993-94 ved sin fortolkning av treukersfristen. I et brev til 3T Byggs advokat, gjør kommunen oppmerksom på at treukersfristen først begynner å løpe når fullstendig søknad er mottatt.
I punkt 8.5 om tidsfrtster i odelstingsproposisjon 39, underpunkt 4.3, heter det:
” Et generelt problem, som ofte overses, er at den som søker om utbygging svært ofte kommer med en søknad som ikke er skikkelig forberedt. Det betyr at myndighetene ikke har et klart saksgrunnlag å forholde seg til. Dokumentene inneholder ikke det minimum av opplysninger som kreves for i det hele tatt å få et klart bilde av hva søknaden dreier seg om og for å kunne vurdere om vilkårene for å gi byggetillatelse er til stede. Det gjelder både plassering, ønsket høyde, tegninger og beregninger m.v., og gjelder både engangsbyggere og de såkalte profesjonelle søkere. Det går fort mange uker på å vente på at søker fremskaffer de nødvendige opplysninger. Dette belaster samtidig bygningsmyndighetene unødig, og forsinker derved også behandlingen av de søknadene som i utgangspunktet er i orden. Nye regler som foreslås vil legge et klart ansvar på søker for søknadens innhold. I de tilfeller det settes frist for bygningsmyndighetenes behandling, vil fristen regnes fra når fullstendig søknad foreligger.”
Tolkningssprik
En slik reservasjon i forhold til tidsfristen mot ufullstendige søknader er selvfølgelig fullt forståelig. Det springende punkt er imidlertid om det ikke er mulig å finne ut om søknaden er ufullstendig innen tre uker, og i så fall meddele dette til søker. Da må denne akseptere at søknad om enkle tiltak avvises med begrunnelse at den er ufullstendig. Her spriker fortolkningen av regelverket, og det må kanskje en rettstvist til for å få den nødvendige avklaring.