– Ledelsen har ikke gjort jobben sin

Oslo: – Det er ingen grunn til å beholde etatsdirektør Ellen de Vibe eller avdelingsdirektør Erik Øhn, mener byggmester og daglig leder Tor Taraldset. – Ikke siden plan og bygningsloven fikk bestemmelser om saksbehandlingstid i 2004 har Plan- og bygningsetaten i Oslo klart å overholde fristene.

– Som forvaltningsenhet må etaten forholde seg til loven. Dagens behandlingstider for byggesøknader overskrider lovbestemte frister med flere måneder, og det gjør det svært vanskelig å planlegge byggevirksomhet som boligbygger i hovedstaden.
Tor Taraldset mener Oslo har mye å lære av byer som Stavanger, Trondheim og Tromsø. Der bygges det både tett og moderne.

Vanskelig planlegging
– Når vi sitter med ansvaret for egne ansatte tømrere, så må vi kunne forvente en forutsigbar saksbehandlingstid for byggesøknadene, slik at vi kan planlegge framdrift og disponering av mannskaper. I dag er behandlingstiden for byggemeldinger og søknader lang og uforutsigbar.

Daglig leder Tor Taraldset i Prosjektkontoret Romerike AS i Lørenskog utenfor Oslo, er ikke nådig i sin kritikk av Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune, en etat han for øvrig har vært innleid til som saksbehandler i halvannet år. Han kjenner derfor forholdene både fra innsiden og som bruker av etatens tjenester. Derfor vet han også godt hva som er normal saksbehandling, og hevder seg utsatt for ekstra dårlig saksbehandling i enkeltsaker.

– Vi har tidligere kritisert saksbehandlingen direkte til etaten, og det kan se ut som om det har ført til at vi har fått en dårligere saksbehandling på grunn av vår kritikk, sier byggmesteren. – Blant annet har en byggesak blitt forpurret over lang tid, med utsatt byggestart som resultat. På grunn av oppgangen i byggemarkedet falt imidlertid dette ut til vår fordel i det tilfellet, da prisene hadde steget kraftig i mellomtiden. Dermed tjente vi like mye på å bygge seks hus som de ti vi opprinnelig hadde planlagt. Men samfunnet fikk jo tilført færre verdier i form av færre hus, selv om vi tjente det samme, bemerker han lakonisk.

Han mener den trege saksbehandlingen bidrar til at boligprisene blir høyere.
– Andre tilfeller av dårlig saksbehandling fra etaten har gitt tap på til sammen 2-3 millioner kroner, anslår Taraldset.
– Jeg håper i alle fall vi ble utsatt for spesielt negativ behandling, og at ikke slik behandling er det vanlige, hvilket jeg heller ikke tror ut fra mitt tidligere arbeid i etaten.

Lang, lengre
I oktober i fjor oppgav etaten saksbehandlingstiden for enkle tiltak til 12 uker overfor Aftenposten. Midt i februar skrev etaten på sine nettsider at behandlingstiden for enkle tiltak var 18 uker. Det er en økning på 50 prosent på fire måneder. Loven setter maksimal behandlingstid for enkle tiltak til 3 uker.

Samme frist gjelder for melding om tiltak, men likevel er det 19 ukers ventetid på å få samtykke. Loven sier imidlertid også at samtykke er gitt for melding og tillatelse innvilget for enkle tiltak om kommunen ikke har svart innen 3 uker.

– Slik kaster etaten bort ressurser på disse sakene – ressurser som heller burde vært satt inn på de sakene som virkelig betyr noe for søker, kommenterer Tor Taraldset.
Fortsatt ifølge etatens egne opplysninger er behandlingstiden for byggesøknad i ett trinn 23 uker og for søknad i to trinn 31 uker. Loven sier i begge tilfeller maksimalt 12 uker.
Disse tallene står i grell kontrast til den hurtigst voksende nabokommunen til Oslo, Skedsmo med bysentrumet Lillestrøm. Her går meldingssaker på 4 uker, enkle tiltak tar 3,6 uker, mens ett- og totrinns byggesøknader gjøres unna på 6,5 uker.

De ferskeste tallene på landsbasis er fra 2005. Da lå Oslo på topp med et snitt på alle typer saker med 79 dager. Bergen brukte 59 dager, Drammen 55, Trondheim 33 og Stavanger 27 dager. Landsgjennomsnittet målte Statistisk sentralbyrå til 31 dager.

Over loven
Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune har slitt i flere år med lange saksbehandlingstider og restanser i byggesaksbehandlingen, til tross for flere dugnader for å komme à jour, seinest første uka i mars. Den begrunner ventetiden med stor økning i antall saker og betydelig tap av fagkompetanse til privat sektor, samt at byggesakene i Oslo er mer komplekse.

– Dette er bare svada. De har brukt slike argumenter i flere år, og da kan man ikke skylde på at medarbeidere slutter. Dette er et ledelsesproblem som dagens ledelse ikke har klart å håndtere, mener Taraldset, som er forundret over at etaten slik kan sette seg over loven.
Tor Taraldset synes det burde vært en fagenhet som holdt etaten i ørene.

– Å klage til Fylkesmannen eller til Sivilombudsmannen fører ikke til endringer i etaten. Det må en kulturendring til. Etaten har noen få meget dyktige saksbehandlere, men brorparten er preget av en kultur som sier at om man ikke kan bevise at man skal ha godkjenning, så får man avslag.

Da den nye plan og bygningsloven kom, ble det sagt at den skulle være en ja-lov. I Oslo praktiseres den som en nei-lov. Tor Taraldset er spesielt forundret over at det Høyrestyrte Oslo finner seg i at Plan- og bygningsetaten behandler plan og bygningsloven som en nei-lov. Han mener Oslo har en plan- og bygningsetat som byen ikke fortjener.

Ukultur
Det var håp om å få til endringer da etaten ble omorganisert og flyttet inn i nye lokaler for noen år siden, men det skjedde ikke. Det er derfor nødvendig at toppledelsen fornyes, mener Taraldset.

Den engasjerte byggmesteren har flere eksempler på dårlig saksbehandling fra etatens side.
– Vi ser ofte at bygningsmyndighetene ønsker å gå aktivt inn for å påvirke prosjektene, selv om de bare skal gi råd for å løse problemer. Et sted fikk vi et tilsyn der hele tilsynsteamet på 6-7 personer møtte opp. De hadde imidlertid ingen papirer med seg, så da jeg bladde opp overordnet kontrollplan og viste til punktene i denne, ante de ikke hva jeg snakket om. Likevel ble det gått tilsyn, og en utvendig hjørneløsning ble kritisert for mangelfull bæreevne, og ferdigattest nektet gitt. Jeg engasjerte Byggforsk til å se på løsningen, som de mente var tilfredsstillende. Mer enn tre år senere ringte en av saksbehandlerne i etaten rundt til kjøperne i leilighetskomplekset og fortalte at det var rasfare i boligene. Denne tilsynssaken er ennå ikke avsluttet, på tross av konkrete lovnader fra etatsdirektøren om å orde opp.

– Et sted dukket tilsynsenheten opp uten varsel og uten verneutstyr som hjelm og vernesko. Jeg avviste dem og sendte en avviksrapport til Plan- og bygningsetaten med kopi til arbeidstilsynet, hvor jeg ba om at HMS-systemet i Plan- og bygningsetaten ble gjennomgått. Jeg fikk en positiv tilbakemelding fra arbeidstilsynet, men hørte ikke noe mer om saken fra Plan- og bygningsetaten.

Påstand mot påstand
Et annet tilfelle Tor Taraldset trekker fram gjelder en byggesak der etaten hadde funnet noen få punkter som måtte endres for at godkjenning skulle kunne gis. Disse punktene kom representantene for utbygger og saksbehandlerne i kommunen, med avdelingsdirektør Erik Øhn til stede, fram til i et møte. Det ble muntlig avtalt at godkjenning skulle gis innen to uker etter at punktene var brakt i orden. Punktene ble endret i tråd med enigheten i møtet, og ny søknad om godkjenning ble sendt. Svar skulle etter avtale foreligge i løpet av to uker. En uke etter at denne fristen var ute, ble saken purret opp, og to dager seinere mottar Taraldset avslag på søknaden.

– Vi har også opplevd at flere enkle tiltak som automatisk skal bli godkjent om etaten ikke reagerer innen 3 uker, er blitt stoppet eller gitt avslag etter at 3 ukersfristen har gått ut. Det skjedde blant annet på et garasjeanlegg vi skulle sette opp. Historien her slutter forresten med at etaten uten omarbeiding av søknaden likevel gir godkjenning, men da etter mye arbeid fra etatens side.

Småhusplan på forskudd
Oslo kommune fikk i fjor en ny småhusplan, som blant annet sier at tomteutnyttelsen skal reduseres for tomter over ett mål. I påvente av at denne planen skulle innføres, satte Plan- og bygningsetaten i Oslo alle byggeplaner av småhus på vent, forteller Tor Taraldset.
Før planen ble vedtatt i fjor opplevde Tor Taraldset at et byggeprosjekt ble forlangt utformet etter den nye småhusplanen, og ikke den gamle som da fortsatt gjaldt. Gjorde han ikke det, ville han ikke få godkjenning, var beskjeden fra Plan- og bygningsetaten.

– Småhusplanen er den mest omfattende reguleringsplanen som noen gang er laget her i landet, men den er litt omtrentlig. Den åpner for subjektiv saksbehandling der blant annet byggelinjer, gesimshøyder og byggeskikk er blitt benyttet som avslagsgrunnlag. Det blir for galt når en profesjonell utbygger ikke klarer å byggeanmelde et prosjekt som er i henhold til småhusplanen, mener Taraldset.

– Dessverre mangler vi en skriftlig veileder som Kommunaldepartementet har sagt at bør utarbeides, og som finnes i andre kommuner, men ikke i Oslo. Når vi så får avslag på søknader begrunnet med at alt ikke er i henhold til småhusplanen, vil ikke kommunen fortelle oss hva som er feil, med begrunnelsen at de ikke driver prosjektering.

Litt vanskeligere
Plan- og bygningsetaten påberoper seg et mer komplekst byggemarked som en av grunnene til lengre saksbehandlingstid, men når det gjelder småhus mener Taraldset at det bygges tettere og høyere i nabokommunene Skedsmo og Lørenskog. Han er likevel villig til å innrømme et forhold som er spesielt for Oslo.

– Byantikvarens særstilling er en grunn til at det kan være mer komplisert i Oslo. Byantikvaren er både våken og sterk. Men dette gjelder likevel bare de eiendommene som står på gul liste (spesielt bevaringsverdige, red.anm.), påpeker Tor Taraldset.
– Det er nok også flere klager og naboprotester i Oslo enn andre steder, innrømmer Taraldset, – og de har større ressurser å stille opp med.

Toppen av isfjell
Tor Taraldset har hørt om mange som har beklaget seg over behandlingen fra Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune. Men få blant de profesjonelle aktørene tør å gå ut med kritikken av frykt for hvordan de vil bli møtt neste gang de skal levere en byggesøknad eller har behov for kontakt med etaten.

– Jeg håper likevel at jeg ved å stå fram med min kritikk, kan få andre til også å komme fram med sin, eller kontakte meg. Det har kostet oss på pungen å kritisere, men kanskje det var en ide å opprette et fond som kunne finansiere skader som følge av urettferdig behandling av Plan og bygningsetaten, undrer Teraldset.
– De som ønsker å skape verdier, vil ikke bygge i Oslo.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *