Reddet med køsniking

631 millioner kroner til kjøp av helsetjenester for sykemeldte arbeidstakere redder statsminister Stoltenberg fra det totale nederlag i striden rundt sykelønn og IA-avtale. Men om det fører til at andre pasienter med like store medisinske behov blir skjøvet nedover på ventelistene, kunne statsministeren ikke svare på i går.

Regjeringen og partene i arbeidslivet presenterte i går resultatene av forhandlingene om tiltak for å få redusert sykefraværet innenfor rammene av Avtalen om et inkluderende arbeidsliv, IA-avtalen. Lavere anslag for sykelønnsutgifter i år og neste år, og forskuttering av økte skatteinntekter, redder budsjettbalansen.

Fortsatt dyrt
Arbeidsgiverne slipper sykelønnsregninga på 2,5 milliarder kroner, men må ut med 932 millioner kroner mer i arbeidsgiveravgift til eldre arbeidstakere over 62 år, da rabatten i arbeidsgiveravgiften for disse nå reduseres med en prosent. Dessuten blir arbeidsgiverne pålagt tettere oppfølging og rapportering av syke ansatte, som heller ikke vil være gratis.

Ned 2,5 prosent
Allerede etter et halvt år regner Jens Stoltenberg med å se fall i sykefraværet, og fallet er beregnet til 2,5 prosent. Det vil bety 775 millioner kroner spart i sykelønnsutbetalinger. Slik skal sykefraværsutgiftene reduseres:

– Arbeidsgiverne skal i samarbeid med den ansatte lage en oppfølgingsplan etter 6 uker.

– Et lovpålagt dialogmøte mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og bedriftshelsetjenesten eller fastlegen senest innen 12 uker.

– Økt bruk av gradert sykemelding og delvis friskmelding.

– Aktive tiltak så tidlig som mulig i sykemeldingsperioden.

– Nytt dialogmøte innen 6 måneder, der oppfølgingsplan gjennomgås og attføring og rehabilitering vurderes.

Både den nye velferdsetaten NAV og arbeidstilsynet skal styrkes for å kunne følge opp reglene.

Rettsvernet truet
Regjeringen legger opp til at dialogmøtene skal holdes på arbeidsplassen, og dette er legestanden skeptisk til.

– Det er mye følelser i veggene på mange arbeidsplasser. Møtene bør skje på et nøytralt sted, og legekontoret bør være nøytralt nok, sier fastlege Svein Haaverstad i Oslo til Dagsavisen.

– Hvis arbeidsgiver skal styre dette, vil det ramme pasientens rettsvern, sier leder i Allmennlegeforeningen Jan Emil Kristoffersen. Han tror de foreslåtte tiltak vil redusere fraværet.

– Når legen kommer tettere inn på pasientens arbeidssituasjon kan vi lettere se hvilke muligheter som finnes for å komme helt eller delvis tilbake i jobb. Eller vi kan tidligere finne ut om attføring er riktig.

Kristoffersen regner med at det i snitt kan bli 15 slike dialogmøter på hver allmennlege årlig, og at det er gjennomførbart.

Målkonflikt
– Jeg synes det er drøyt at Stoltenberg hevder at sykefraværet har blitt påvirket positivt av IA-avtalen. Vi har ved flere anledninger påpekt at vi ikke vet hvordan IA-avtalen virker fordi det er brukt lite midler på å evaluere virkemidlene i avtalen, sier Soveig Osborg Ose ved Sintef Helse til Aftenposten.

Hun mener de foreslåtte tiltakene er en styrking av IA-avtalen, men ikke nødvendigvis til mye hjelp.

– Årsakene til sykefravær er veldig sammensatt, og jeg mener det er en målkonflikt i IA-avtalen. Man skal få ned sykefraværet samtidig som flere marginale arbeidstakere skal inkluderes. Det henger ikke alltid like godt i hop, sier Ose, som legger til at vi riktignok ikke vet hvordan sykefraværet hadde sett ut uten IA-avtalen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.