I lengre tid har kommuner sett sitt snitt til å få barnehager eller skolebygg finansiert av utbyggere som motytelse for rett til utbygging av boligområder. En ny lov som begrenser denne muligheten trer i kraft 1. juli i år.
Bare saklige bidrag
Med den loven blir det brått slutt på at utbyggere kan pålegges å bekoste sosial infrastruktur for å få utbyggingstillatelse.
Bidragene fra utbyggere må være nødvendige og stå i saklig sammenheng med byggetiltaket, påpeker kommunalminister Åslaug Haga (Sp).
Hun mener de nye reglene vil bidra til forutsigbarhet og rettferdighet når slike avtaler inngås.
Departementet har utarbeidet en veileder om utbyggingsavtalene, og denne er nå tilgjengelig på nettet.
Veileder i avtaler
Veilederen er skrevet i samarbeid med representanter fra kommunene og byggebransjen. Formålet er å gi en oversikt over reglene og en praktisk veiledning om hvordan avtaler bør inngås og hva de kan inneholde. Lovreglene om utbyggingsavtaler trer i kraft 1. juli, sammen med den nylig vedtatte forskriften som forbyr sosial infrastruktur i avtalene, opplyser Kommunaldepartementet i en pressemelding.
Bremser utbygging
I kommunene er det uttrykt skepsis til konsekvensene av den nye loven. I Fredrikstad var kommunens arealplansjef, Ole-Petter Finess, ute med advarsler om fare for byggestopp da loven ble kjent for ett års tid siden.
-En lang rekke byggeprosjekter avhenger av at man samtidig får bygget ut skolene. Disse må da vente til kommunen har råd til å bygge ut selv, sier han til Fredriksstad Blad.
Ifølge samme avis «sto utbyggere i kø» for å få til avtaler med kommunen før siste årsskifte. De ville på den måten unngå en mulig utsettelse av planlagte prosjekter som kunne bli følgen av den nye loven.