– 44 prosent av elevene i yrkesfagene faller fra før de tar eksamen. Det er ille for den det gjelder, og det er galt for samfunnet, ressurssløsende som det er at nesten halvparten av elevene ikke får noe ut av undervisningen i videregående skole, fastslår kunnskapsminister Øystein Djupedal når Byggmesteren møter ham til en avtalt halvtimes intervju en dag i februar.
Akkurat frafallet, og hva som kan gjøres med det, er utgangspunkt for intervjuet. Djupedal har tatt tak i det ved å opprette ei arbeidsgruppe som skal se hva det skyldes.
-Vi skal gå gjennom det vi vet sammen med dem som kan dette området – og da tenker jeg på partene i arbeidslivet, sier Djupedal.
Han påpeker at det er gutter, og særlig gutter med innvandrerbakgrunn, som utgjør flertallet av dem som ikke fullfører videregående skole. Han vil gjerne berømme NHO som har satt i gang prosjektet «Gutter på randen» for å få bukt med dette.
NHO mener det er en klar sammenheng mellom det å gjøre det dårlig på ungdomsskolen og å falle utenfor arbeidslivet senere.
Minister med svennebrev
Kunnskapsministeren er den første i en statsrådsstol som selv har yrkesfaglig utdanning. Han er utdannet litograf etter å ha fullført Brundalen videregående skole og gått i lære i en trykkeribedrift i Trondheim, og var ansatt der i 10 år før han ble heltidspolitiker.
-Vår regjering er mer opptatt av yrkesfagene enn noen annen, og hjertet mitt ligger hos håndverksfagene, forsikrer han.
Større fleksibilitet
Byggmesteren vil gjerne ri sin kjepphest fra før reform 94 om at mye av problemet for elever i den videregående skolen er at den er blitt for mye en forlengelse av ungdomsskolen. Den som er skoletrøtt, opplever ikke noe forskjell mellom ungdomsskolen og de første to åra i videregående skole fordi de er så teoritunge, og det er så lite som dreier seg om det praktiske faget de har valgt.
Vil kunnskapsløftet åpne for en større fleksibilitet enn det som har vært i reform 94 med to skoleår før to år i bedrift?
-Ja, sier Djupedal, – jeg er mer opptatt av resultat enn modell. Fylket kan legge opp andre løp enn 2 + 2 – modellen. Flere bør kunne benytte den muligheten selv om det ikke kan gå sånn at alle får sine egne løp.
Han mener videre at kunnskapsløftet vil gi elevene en mulighet til å bli interesserte og motiverte i faget allerede på ungdomsskolen ved innføringen av programfag.
Bedre instruktører
Kunnskapsministeren legger vekt på at det i Kunnskapsløftet blir gode muligheter for etter- og videreutdanning for instruktører og lærere slik at lærekreftene blir dyktigere. Det vil også bidra til å styrke yrkesfagene.
– Byggenæringen er bygd på tradisjoner, men det skjer mye både med metoder og materialer som krever kompetanse hos yrkesutøverne. Derfor er det viktig med kompetanse i denne næringen, sier han.
Djupedal møter godt forberedt til det korte intervjuet. Han har fått fem-seks spørsmål skriftlig på forhånd, og åpner intervjuet med å presentere en datautskrift av de dyptpløyende svarene. I det følgende gjengis spørsmål og svar som direkte sitat fra ministerens forberedte svar på våre spørsmål:
Enklere tilbudsstruktur
Byggmesteren: Kunnskapsministeren er bekymret for frafallet i den videregående skolen, og særlig i yrkesfagene. Hvordan vil Kunnskapsløftet bidra til å stoppe dette?
Djupedal: «I Stortingsmelding nr 30, som Kunnskapsløftet bygger på, legges det opp til en enklere tilbudsstruktur. Tilbudsstrukturen innebærer en samordning mellom programfag som er felles for flere lærefag, samtidig som fleksibilitet for den enkelte ivaretas gjennom bl.a. prosjekt til fordypning.
På denne måten sikrer man mulighet for en bedre tilpasset opplæring i forhold til elevens ståsted, fordypning til dem som ønsker det samtidig med mulighet for bredere kompetanse for dem som vil ha det. Lokale tilpasninger blir lettere og det blir også enklere å gi flere elever tilbud i det programfaget de ønsker, nærmere der de bor. Alt dette vil igjen kunne øke motivasjonen og minske frafallsprosenten blant elever og lærlinger.
Kunnskapsløftet har også gitt skolen og lærerne økt metodefrihet, slik at den enkelte lærer lettere kan tilpasse undervisningen den enkelte elev. For elever som velger fagopplæring legges det også opp til et økt samarbeid mellom skole og arbeidsliv i hele fireårsløpet.»
Ikke en enkelt årsak
Kunnskapsministeren viser til arbeidsgruppa som skal foreslå tiltak for å bedre gjennomføringen i videregående opplæring. Den skal levere sin innstilling 1. juli i år.
Så fortsetter han:
«Jeg vil gjerne poengtere at det er viktig med en bred tilnærming til dette feltet. Frafallsproblematikken er et komplekst problemområde. Vi finner ikke årsaken til at unge slutter med utdanning ved kun å se på enkeltfaktorer. Både strukturelle, skolemessige og individuelle faktorer påvirker elevene og lærlingenes atferd. Det ligger derfor i mandatet til arbeidsgruppa at departementet ønsker en bred tilnærming.
Arbeidsgruppa skal med andre ord både redegjøre for årsaker, foreslå konkrete tiltak og foreslå hvor ansvaret for de ulike tiltakene skal plasseres.»
Som ungdomsskolen
Byggmesteren: En viktig årsak til frafallet kan være at den videregående skolen oppleves som en forlengelse av ungdomsskolen. Mange elever som kanskje er skoletrøtte i ungdomsskolen, ser fram til å begynne med et praktisk fag, f.eks. et av byggfagene, men de erfarer så at det er samme opplegg på videregående som på ungdomsskolen, med mye teori og lite praksis. Åpner Kunnskapsløftet for en bedre blanding av teori og praksis i de to skoleåra, og dermed et større samarbeid med arbeidslivet?
Djupedal: «Ulike forskningsrapporter viser stort sett det samme; nemlig at årsaker til at ungdom dropper ut av påbegynt utdanning har mer kompleks årsakssammenheng. For den enkelte elev er det sjelden bare én faktor som utløser frafallet. Dette betyr at vi i det videre arbeidet må se på konsekvensene av ulike faktorer og samspillet mellom dem.
Når det gjelder det at en del av elevene som velger praktiske fag kan føle at det blir mye teori og lite praksis, så vil jeg si at lærere som skal undervise i teorifagene har full metodefrihet. De har også frihet i forhold til hvem de vil samarbeide med.
Teorien skal ikke læres gjennom tunge enkeltstående forelesninger, vi må heller tenke oss at teori og praksis veves sammen. Dette må gjerne skje i samarbeid med bransjen.»
Rett i lære
«Det er også en mulighet for elever til å gå rett ut i lære etter ungdomsskolen, hvis de har lærlingplass. Opplæringsloven sier at man kan ta hele eller deler av opplæring i bedrift. I den forbindelse vil jeg gjerne poengtere at det er utrolig viktig at bransjene stiller med tilstrekkelig mange lærlingplasser. »
«Kunnskapsløftet legger til rette for bedre integrasjon av praktisk og teoretisk opplæring både på ungdomsskolen og i videregående skole. På ungdomsskolen er det innført «Programfag til valg», hvor det er avsatt 113 årstimer der eleven kan arbeide med prosjekter, hospitering, utplassering og andre aktiviteter i samarbeid med arbeidslivet. På vg1 og vg2 er 20-30 % av timene avsatt til «Prosjekt til fordypning». Her er intensjonene de samme.»
«La oss si at en elev i 10. klasse bruker programfag til valg til å hospitere en uke på vg1 bygg- og anleggsteknikk ved en videregående skole. Etter hospiteringen bestemmer han seg for at han vil bli murer. Når han neste år begynner på vg1 bygg og anleggsteknikk, kontakter han læreren og får en individuell læreplan, slik at han kan være utplassert og jobbe med prosjekter rettet mot murerfaget.
Det samme gjentar seg på vg2, hvor han bruker mye av prosjekt til fordypning til utplassering i en lærebedrift.
På denne måte gir Kunnskapsløftet muligheter for en mer virkelighetsnær opplæring av elevene, og reformen legger til rette for et langt bedre samarbeid mellom skolen og arbeidslivet. Utfordringen nå er å ta i bruk de mulighetene vi legger til rette for.»
Bredde som styrke
Byggmesteren: Så vidt vi hører om læreplanene blir «Byggteknikk» et bredere fag enn Byggfag har vært i R94. De innledende to åra skal omfatte enda flere fag, og det blir mindre tid til spesialisering – hvordan skal dette tas igjen?
Djupedal: «Den endringen som ligger i Kunnskapsløftet går på at man har valgt å samle fag som er nær beslektet; fag med felles elementer. Dette har flere hensikter. For det første gjør det at elevene har litt flere muligheter og litt bedre tid før de gjør sitt endelige og konkrete yrkesvalg. De vil ha en større bredde i bunn. Dette kan igjen være med på å senke frafallsprosenten. For det andre vil det være lettere fra Fylkeskommunens side å tilby kurs.»
«Det nye videregående trinn 1 bygg- og anleggsteknikk gir elevene grunnleggende kunnskaper de senere i livet vil møte på byggeplassen. Dette er breddekompetanse de fleste opplever som nyttig og nødvendig. Etter fullført vg2 må de velge ett av tre eller fire lærefag.»
«Dersom eleven ønsker, kan han gjennom programfag til valg og prosjekt til fordypning spesialisere seg mot et lærefag allerede i 10. klasse, gjennom vg1 og vg2 fram til han begynner som lærling. På den måten kan Kunnskapsløftet bidra til mer tid til spesialisering, og ikke mindre.»
Ingen nivåsenkning
Byggmesteren: Forutsetter denne endringen at bedriftene som tar inn lærlinger må starte opplæringen på et lavere nivå?
Djupedal: «Det er ikke noe i Kunnskapsløftet som tilsier at man skal senke nivået, og det er heller ikke kommet slike signaler fra de faglige rådene. Det er bedriften som bestemmer hvilke lærlinger de ønsker å ansette. Dersom lærebedriftene har et godt samarbeid med videregående skoler om yrkesorientering, prosjekt til fordypning og andre tiltak, har bedriftene muligheter for å rekruttere vel så gode kandidater som i dag, både med breddekompetanse og spisskompetanse.»
Vurderer tilskuddet
Byggmesteren: Vil lærlingtilskuddene økes med kunnskapsløftet siden opplæringsbelastningen blir større for bedriftene?
Djupedal: «Belastningen for bedriftene blir ikke større med Kunnskapsløftet. Det blir ikke store forandringer for bedrifter, bare en justering av gjeldende praksis. Økt lærlingtilskudd er noe som vurderes. Men det er viktig å få fram at faglige ledere og instruktører i bedrifter gjennom Kunnskapsløftet får tilbud om en ganske massiv etter- og videreutdanning. Man vil også få etter- og videreutdanning i forhold til eventuelle faglige endringer som vil komme.»
«Det er viktig å få et løft for fagopplæringen og vi trenger den faglærte arbeidskraften. Jeg vil derfor igjen poengtere hvor viktig det er med et godt samarbeid mellom offentlige myndigheter og arbeidslivets organisasjoner, slik at vi får styrket opplæringen i skole og bedrift og sikret oss nok lærlingplasser.»
Artikkelen er hentet fra Byggmesteren nr. 3-2006.
Les også Leder: Et tungt kunnskapsløft
Nye begreper i videregående opplæring
Dagens «Studieretning» blir «Utdanningsprogram» i Kunnskapsløftet.
Kurs blir Programområde.
Felles allmenne fag blir Fellesfag.
Studieretningsfag og valgfag blir Programfag.
Grunnkurs blir Videregående trinn 1 (Vg1).
Videregående kurs I (VK I) blir Videregående trinn 2 (Vg2).
Videregående kurs II (VK II) blir Videregående trinn 3 (Vg3).
Programfagene deles i to grupper, felles programfag, som alle elever innenfor et programområde skal ha, og programfag til valg, som elevene kan velge i tillegg – dersom de ønsker det.