Djupedal åpner for større fleksibilitet

Når utdanningsreformen Kunnskapsløftet settes i verk til høsten, vil elevene få flere valgmuligheter enn det som har vært i reform 94 med to år i skole før to år i bedrift, forsikrer kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV).

I et intervju gjengitt i Byggmesterens marsutgave, sier han at det blir større mulighet for å velge andre utdanningsløp enn 2 + 2-modellen som har vært vanlig i Reform 94.
Han understreker at lærere som skal undervise i teorifagene har full metodefrihet. De har også frihet i forhold til hvem de vil samarbeide med.

Bekymret minister
Byggmesteren har møtt Djupedal til et intervju om den nye skolereformen som settes i verk fra kommende skoleår, og om det store frafallet fra yrkesfagene i dne videregående skolen.
Kunnskapsministeren er bekymret for at så mange som 44 prosent av elevene faller fra i yrkesfagene.
Han er utdannet litograf etter å ha fullført Brundalen videregående skole og gått i lære i en trykkeribedrift i Trondheim, og var ansatt der i 10 år før han ble heltidspolitiker. Djupedal er den første i en statsrådsstol som selv har yrkesfaglig utdanning.

Fortsatt skoletrøtt i videregående
Byggmesteren vil gjerne ri sin kjepphest fra før reform 94 om at mye av problemet for elever i den videregående skolen er at den er blitt for mye en forlengelse av ungdomsskolen. Elever som er skoletrøtte, opplever ikke noen forskjell mellom ungdomsskolen og de første to åra i videregående skole. De to skoleåra er så teoritunge, og det er så lite som dreier seg om det praktiske faget de har valgt.

Djupedal viser til at det er mer enn en enkeltårsak til det store frafallet.
Han sier at teorien ikke skal læres gjennom tunge enkeltstående forelesninger, teori og praksis skal heller veves sammen. Dette må gjerne skje i samarbeid med bransjen.

Kunnskapsministeren mener videre at Kunnskapsløftet vil gi elevene en mulighet til å bli interesserte og motiverte i faget allerede på ungdomsskolen ved innføringen av programfag.

Rett i lære
I intervjuet påpeker Djupedal at det er en mulighet for elever til å gå rett ut i lære etter ungdomsskolen, hvis de har lærlingplass. Opplæringsloven sier at man kan ta hele eller deler av opplæring i bedrift.
Han poengterer imidlertid at arbeidslivet må stille med tilstrekkelig mange lærlingplasser.

I intervjuet er Djupdal også inne på de nye grunnkursene (som nå kalles videregående kurs), han avviser en kommende nivåsenkning og sier det kan bli aktuelt å vurdere størrelsen på lærlingtilskuddene.

Hele intervjuet kan leses i Byggmesterens marsutgave som kan bestilles her . eller ved å følge lenken nedenfor.

Les også kommentaren «Et tungt kunnskapsløft»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.