NRK Brennpunkt avdekket i går ulovlig bruk av østeuropeisk arbeidskraft ved et byggeprosjekt på Ullevål Universitetssykehus i fjor, da halvparten av en arbeidsstokk på 15 personer hos en underentreprenør ikke var registrert hos Sentralskattekontoret for utenlandssaker og dessuten fikk en lønn på 8-10.000 kroner måneden, langt under den allmenngjorte tarifflønna på 125 krone timen. Også ved rehabiliteringen av Uranienborghjemmet ble ansatte hos en underentreprenør lønnet under gjeldende tariff.
Kjedelig for Peab
– Det er kjedelig for Peab at de har valgt å avslutte sin bruk av østeuropeiske underentreprenører for å unngå belastningen det er å bli involvert i ulovlig virksomhet blant underentreprenørene. En entreprenør må kunne stole på bekreftelser han får fra sin egen underentreprenører. Noe annet vil være helt uholdbart. Det er umulig for en entreprenør å avdekke ulovligheter fra folk som går inn for å lure deg trill rundt, mener Kjetil Eriksen.
Samtidig understreker han at myndighetene må kunne sette krav til entreprenøren om å vite hvem som befinner seg på en byggeplass, noe Brennpunkt riktig viste at Peab ikke hadde. Likevel er det å gå for langt å kreve solidaransvar for lønn til ansatte hos underentreprenørene. Men det kan godt ryddes opp i underskogen av underentreprenører ved at hovedentreprenøren setter krav til sin underentreprenør om bruk av egne ansatte til oppdraget.
Styrk arbeidstilsynet
– Det er viktig at arbeidstilsynet får de ressurser og virkemidler som er nødvendig for å bekjempe slik virksomhet. På samme måte som de kan ilegge tvangsmulkt og forlange stans i arbeidet ved alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven, bør de få kunne ta slike virkemidler i bruk også overfor de som bryter med bestemmelsene om allmenngjøring av tariffavtalen, synes Eriksen.
I dag kan arbeidstilsynet kun kontrollere underentreprenørens ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Finner de noe i strid med reglene, må de overlate den videre etterforsking og saksbehandling til politiet. Og politiet har få ressurser til å følge opp slike saker, viser det seg i praksis.
Eriksen ønsker også en mer effektiv skatteetat og et rettsvesen som følger opp de forhold som avdekkes. Han har sett seg lei på bedrifter uten regnskap som slipper for lett unna kontroll fordi det ikke er noe regnskap å kontrollere.
– Det må ikke bli et konkurransefortrinn å gi blaffen i regler om bokføring!
Midlertidige ansettelser
– Jeg har ikke noe i mot å ansette polakker i min bedrift hvis jeg skulle få bruk for ekstra folk ved for eksempel et underentreprenøroppdrag. Da kan jeg ansette dem i tidsbestemte kontrakter med samme lønn og rettigheter som øvrige ansatte. Men da må myndighetene åpne for økt bruk av midlertidige ansettelser, som må være mye bedre enn de forhold mange østeuropeere arbeider under i dag.
Konstruert konflikt
– Forslaget om å styrke innsynsretten i lønns- og arbeidsvilkår hos underentreprenørene for de tillitsvalgte, er å blande sammen offentlig lovverk og privatrettslige forhold, mener Eriksen.
– Vi kan ikke ha det slik at det er den ene parten i næringslivet, arbeidstakersiden, som skal sørge for seriøsiteten i bransjen. Den må vi sørge for i fellesskap. Det er uheldig å gjøre dette til en arbeidstaker-/arbeidsgiverkonflikt. Kontrollen må myndighetene ta seg av.
Sanskjoner kan også ramme feil.
– Hvis boikott skal være et av sanksjonsmidlene, hvem vil man ramme? En postboks i Warzawa? Det blir jo feil å boikotte entreprenøren, for de er jo en av svindlernes offer, de som er blitt lurt. For selv om underentreprenørens ansatte blir underbetalt, så har jo hovedentreprenøren likevel betalt markedspris for oppdraget. Det er andre som stikker av med fortjenesten av svindelen.
Brennpunktreportasjen ”Stolt polsk og fattig” vises i reprise torsdag klokka 10.30 på NRK1. Den kan også ses på på nett-tv fra NRKs nettsider.