Det er godt å se og være med på hvordan det norske folk og store deler av verden rundt oss stiller opp for flodbølgeofrene i Sørøst-Asia. Vi fikk se timevis av skrekkfilmer fra flodbølgens skader i romjula. Og før det nye året var ringt inn, var vi klare for en verdensomspennende dugnad.
Kollega Byggeindustrien og Byggenæringens Landsforening var raskt på pletten med en innsamlingsaksjon som vi også har stilt oss bak. Siden det er andre som har tatt initiativet, vil jeg gjerne gi ros for snarrådighet og praktisk orientering for aksjonen.
At dette er byggenæringens innsamling, gir oss en anledning til å gi igjen.
Fra før har vi møtt innsamlingsbøssene ved utsalget av nyttårsraketter og i dagligvarebutikken, og folks kreativitet i innsamlingstiltak er imponerende.
Den norske regjeringen var også rask til å åpne pengesekken. Selv om den har fått kritikk for tregt reaksjonsmønster på andre fronter, smalt den til med 1 milliard i åpningen. Og mer skulle det komme, lød forsikringen. Det er nesten som de sier i idretten, gå hardt ut, og så øke på etter hvert. Det er sprekt!
Noen politikere og Trygve Hegnar kappes nå om hvor mye som kan tas ut av oljefondet, fem eller 10 milliarder. Det er visstnok startet en underskriftskampanje for at det bør bli 10 milliarder.
Jeg synes det er gledelig at noen tenker så store penger, og at det går an å ta av oljefondet som ellers blir beskyttet så godt. Ikke engang offentlig norsk fattigdom får oljefondet til å åpne seg.
Å gi av oljefondet, er imidlertid en ganske lettvint måte for oss som givere. I andre sammenhenger hører vi at oljefondet er opprettet med tanke på framtida og de kommende generasjoner. Med andre ord blir 10 milliarder som vi gir nå, egentlig en sjenerøsitet på vegne av etterkommerne våre.
Jeg støtter selvsagt fullt og helt den innsamlingsdugnaden som nå er påbegynt, men vil gjerne minne om at det er mange andre nødlidende i verden. Bare i Afrika dør det tre ganger så mange i sykdom, sult og nød hvert år som de som er døde og savnet etter den fæle katastrofen andre juledag.
Daglig dør 24.000 av sult i verden.
Det er vanskelig å fatte, enda vanskeligere enn katastrofen i Sørøst-Asia. For vi ser det ikke på TV, ikke 50 timer med nyhetssendinger i romjula, knapt med et innsalg en og annen gang gjennom året.
La oss derfor snu på begrepet «mye vil ha mer» til «mye vil gi mer».
Dersom hver norske arbeidstaker ga avkall på ei krone i timen i ett år, ville det bety et par tusen kroner mindre i inntekt for hver enkelt, men 4 milliarder i innsamlete midler.
Til sammenligning tipper det norske folk for omtrent 10 milliarder hvert år.
Fortsatt god giverdugnad i det nye året!
Per Bjørn Lotherington
Ansvarlig redaktør i Byggmesteren
Har du meninger om artikkelen, kan de sende dem her..