Det kan seniorforsker Kristine Nore ved Treteknisk Institutt nå dokumentere. Hun har lenge arbeidet med en hypotese om å utnytte treoverflaters mulighet til å avgi varme og virke kjølende. Riktig utnyttet, kan denne egenskapen bidra stort til energiregnskapet i boliger, forteller Treteknisk Institutt på egne nettsider.
Bakgrunnen er at trevirke avgir varme når det utsettes for vanndamp og motsatt virker kjølende når det tørker fordi det da tar til seg varme fra rommet.
Like varmt uten ekstra energi
Når man dusjer i bad med treoverflater, øker temperaturen to til tre grader i rommet.
– Det betyr at vi kan senke temperaturen tilsvarende, siden treoverflatene bidrar til å varme opp baderommet etter dusjen. Og effekten er akkurat god nok til at badet blir så varmt som vi er vant til, sier Nore.
– De fleste tror temperaturøkningen utelukkende skyldes den varme vanndampen, men det stemmer ikke. Treoverflatene stråler ut varme i rommet når dampen absorberes i trevirket, samme effekt som i ei badstue. Dette er gratis energi. Og det estimerte potensialet spart energi er stort, sier Nore.
Spare hele Stavangers forbruk
– Hvis denne effekten blir utnyttet systematisk i boliger, kan samfunnet redusere energiforbruket med 1 TWh hvert år. Det tilsvarer forbruket i 50.000 husstander, like mange som i Stavanger. Dette sier noe om hvilket potensial bruk av tre har, sier Nore.
Fukt er en ressurs
Selv om vi har kjent til fenomenet over lang tid, er dette ignorert av byggenæringen, også innen forskningen og rådgivningen, påpeker Nore.
– Fuktens energipotensial i bygg er i alle beregningsmodeller og simuleringer satt til å ha null betydning i energiregnskapet. Det skyldes at vi ikke helt har skjønt sammenhengen. I dag betrakter vi fukt som forurensning. Men det er feil. Fukt er en ressurs, også når vi kommer til energi, understreker Nore.
Nytt begrep: Hygrotermisk masse
Nore har introdusert begrepet «hygrotermisk masse» for å beskrive dette fenomenet. Det er satt sammen av hygroskopisk, som betegner ulike stoffer som trekker til seg fuktighet fra omgivelsene, og termisk masse, materialenes evne til å lagre energi.
Nores forskning viser at hygrotermiske konstruksjoner virker som energireservoarer i rom der de er eksponert, som i baderom. Energibalansen er avhengig av utvekslingen av fukt mellom inneluft og de hygroskopiske materialene som blir eksponert, som trevirke.
14 land forsker sammen
Nore og hennes team har fått gjennomslag hos forskningsfondene ved at hun er tildelt flere forskningsprosjekter i Norge og EU. Det siste prosjektet er et EU-prosjekt med deltakere fra 14 land i regi av International Energy Agency, der Treteknisk er eneste norske deltaker.
Kilde: Treteknisk.no