– Slike problemer forekommer ganske ofte når eldre hus skifter eiere. Badet ser fint ut, men den nye eieren oppdager forhold som gir grunn til å mistenke at det kan oppstå fuktproblemer, sier takstmann og våtromsekspert Arne Hansen.
Han har tatt oss med til et bad som nå er gjenstand for en sak mellom ny og gammel eier i en enebolig fra 1960-tallet. Ny eier hadde ikke grunn til å tro noe annet enn at badet var totalrehabilitert slik det sto i salgsoppgaven. Helt til dusjen ble tatt i bruk, og dusjvannet fant veien ut av dusjnisjen. Det rant mot doen som ligger nærmest, og videre til baderommets sluk nummer to som ligger under baderomsservant og -skap.
Etter å ha dusjet første gang, oppdaget familien at det ikke gikk an å gå i strømpelesten til doen uten å bli våt på beina.
Tre-fire sjekkpunkter
– Her er tre-fire mulige steder å sjekke om ting er i orden eller ikke, forklarer Arne Hansen.
– Det er sluket, lufteluka i veggen og bak vindusgeriktene. I dette baderommet hadde vi dessuten mulighet til å gå inn på kaldloftet som ligger bak den ene langveggen. Et første blikk på flisene og fugene, kan også avsløre feil. Er det sprekker i fugene eller de er misfarget, kan det tyde på at det er bevegelse i veggen og muligheter for at fukt slipper inn på veggen.
– En enkel sjekk gjelder også fall på gulvet. Om det er fall mot sluket, må selvsagt også måles, påpeker han.
Flis over flis
– Løfter vi av slukrista her, ser vi snart at det er noe som ikke stemmer: Her er det lagt flis på flis, og membranen er ikke strukket ut mot sluket og festet med en klemring. Det er i stedet et mellomrom mellom gammelt og nytt sluk. Det kan fort bli problematisk om sluket tetter seg. Da kan vann trenge inn under ny membran, forklarer Hansen.
– Sluk som er lagt før 1967, er som oftest også lagt uten klemring, og kan derfor være usikre på lengre sikt. Skulle dette badet kunne regnes som totalrehabilitert, burde det i hvert fall vært lagt helt nytt sluk, poengterer han.
Mangler kanal i veggen
Det andre, enkle sjekkpunktet som Hansen viser til, er lufteluka i veggen. Her skal det være tett kanal fra innvendig luke til utvendig luke. Den vil forhindre fuktig luft i å trenge inn i materialene i veggen, men den manglet her. Inne i luka var det rett inn på spon og isolasjon i veggen.
– Det er store temperaturforskjeller mellom inne i dusjrommet og ute, spesielt om vinteren. Da vil varm og fuktig luft som skal ut gjennom luka, snart kondensere inne i kanalen. Etter noe tid, vil det skape fuktproblemer i veggen, fastslår Hansen.
Tar av vinduslistene
Han forteller videre at man enkelt kan ta av listene rundt vinduer og dører for å se om membranen er strukket inn på vindusforingen.
Her var den ikke det, den var kuttet i kant med flisene på veggen, og 1,5 cm i veggen var åpen. Men tetting var spesielt viktig ved dette vinduet siden det står i den våte sonen.
Dermed kan også dette bli et mulig skadepunkt i framtida.
Inn fra naborommet
En fjerde mulighet er å sjekke baksida av baderomsveggen, fra et tilstøtende rom. Her var det mulig å komme inn på loftet bak den ene langveggen. Fuktskader var ikke synlige nå, men kan bli det om ikke membranen er smørt på i tilstrekkelig tykkelse slik som leverandøren anbefaler. Våtromsnormen har ikke klare bestemmelser her. Påføringsmembran skal helst ha seks-sju strøk for å få riktig tykkelse. Veldig ofte syndes det på det punktet, er Hansens erfaring.
Hjelp til å kikke inn
Takstmannen har også flere tekniske hjelpemidler til å sjekke forholdene inne i baderomskonstruksjonen.
Hansen demonstrerer både skop, speil og filmkamera. Via små hull på ned til fire mm kan man komme inn og kontrollere både i vegger og rør. Filmkameraet kan også gå inn i rør og hull på 16 mm og filme tilstanden der inne direkte. Kameraet kan dessuten ta bilder som kan lastes inn i dokumenter på pc.
Speil og lommelykt er enkle verktøy som gjør det mulig å kikke oppunder sluket for å se hvordan membranen ligger.
Dårlig dokumentert
– Når eldre hus oppgis å ha totalrehabilitert bad, burde kjøperen forsikre seg om at dette er gjort i henhold til våtromsnormen og av en bedrift som er godkjent til sånt arbeid, understreker Hansen.
I dette tilfellet viste nærmere undersøkelser at den som hadde gjort jobben, ikke hadde nødvendig kompetanse. Da takstmannen var i kontakt med ham i ettertid, var han var også ganske uklar i redegjørelsen om hvilke materialer og metoder som var benyttet.
Vinger Takst og byggvurdering AS, Kongsvinger eies og drives av Arne Hansen som eneste ansatte. Han er takstmann og rådgiver i byggeledelse. Holder kurs i våtromsnormen, underviser i alle modulene.
Eksempelet som er vist i denne artikkelen ble en eierskifte/forsikringssak som nå er avgjort ved forlik.
Artikkelen er hentet fra Byggmesteren nr 9/10-10, og er en del av fuktserien som har hatt nye artikler i hver utgave siden august i 2006.
Les også: Høyt og lavt etter fukt