Akkurat som «det grønne skiftet» har begrepet «bærekraft» blitt et trendord, men når det brukes om alt mellom himmel og jord, risikerer vi at det mister sin virkningskraft. Vi vil derfor starte med å definere betydningen, og følge opp med noen eksempler på hvor vi står i dag.
Begrepet bærekraft ble lansert i «Our Common Future» (Vår felles framtid) i 1987, også kjent som Brundtland-rapporten. I rapporten ble bærekraftig utvikling definert som: «utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov».
Rapporten presenterte også en tredelt forståelse av bærekraft, inndelt i økonomiske, sosiale og miljømessige dimensjoner. Det er altså i krysningspunktet hvor de tre områdene samvirker og forsterker seg gjensidig, at noe kan være bærekraftig.
Byggebransjen er i kontinuerlig utvikling, og blir ofte omtalt som tilpasningsdyktig, endringsvillig og løsningsorientert. Dette er altså en del av vårt DNA, men er det nok til at vi kan kalle oss bærekraftig? Kan gode intensjoner, det å tilpasse og forbedre seg, eller gjøre noe «litt bedre» likestilles med noe som er bærekraftig? Nei, selvsagt ikke. For bærekraft er langt mer omfattende og sammensatt.
Vi trenger 2 kloder til dagens forbruk
For å produsere alt verden forbruker i løpet av et år, trengs det i dag nesten to jordkloder. Det er med andre ord helt nødvendig med planer som styrer utviklingen i riktig retning. Ikke bare internasjonale, men også lokale. I Byggmesterforbundets plan for kommende strategiperiode vil det derfor være viktig å definere hvordan vi kan bidra til en bærekraftig utvikling.
Det første spørsmålet vi vil stille oss, er hva vi allerede gjør. Kan hende har vi en kortere vei å gå enn mange andre for å kunne kalle oss en bærekraftig bransje. Ikke minst med tanke på at verdiskapningen til en byggmesterbedrift ofte skjer med kortreist trevirke fra bærekraftig skogbruk. Dessuten er jo trevirke i seg selv langt på vei bærekraftig.
Når det gjelder det totale antallet byggevarer i Norge, er det ingen som har full oversikt. I mellomkrigstiden eksisterte det noen få hundre, mens det i dag er langt over en million, ifølge NOBB-registeret. En galopperende utvikling fullstendig ute av kontroll, vil nok mange påstå. I alle fall før det ble innført miljømerking av byggevarer, som gjør dem enklere å sammenligne.
De siste fem, seks årene har antallet miljømerkede byggevarer mer enn tredoblet seg i Norge, men utgjør fortsatt bare en liten brøkdel av det totale antallet. Likevel danner de et viktig grunnlag for å kunne velge miljøvennlig. Skal hele bygg kunne miljømerkes, faller det helt naturlig å begynne med byggevarene. Ikke bare vil dette bedre miljø og inneklima, det vil også tilrettelegge for resirkulering.
Det er ikke noe entydig svar på hva som definerer et bærekraftig bygg, men snarere summen av flere tiltak hvor FNs bærekraftsmål står sentralt. I tillegg det faktum at bygninger står for 40 % av verdens CO₂-utslipp, og nær 50 % av alt strømforbruk.
Fem kategorier for nullutslippshus
For å forklare kompleksiteten på en enkel måte, kan det nevnes at såkalte nullutslippshus (zero emission buildings – ZEB) deles inn i hele fem kategorier, alt etter hvor mange faser av en bygnings levetid som telles med, og om det f.eks. skal regnes med klimagassutslipp fra transport og produksjon av byggevarer.
Det er få land i Europa som bygger så mye nytt som Norge. Noe som er problematisk sett i et miljøperspektiv, dersom vi ser på byggeprosessen. At ferdige nybygg tilfredsstiller dagens standard, er en selvfølge, men det er selvsagt ikke fra dem vi får de store utslippene. Det vil dessuten ta mange tiår før vi kan forvente noen nevneverdig miljøgevinst fra dagens nybygg.
Det store potensialet ligger derimot i å rehabilitere eksisterende bygg. Ikke bare fordi eldre bygninger er trekkfulle og dårlig isolert, men fordi byggeprosess, materialbruk og avfallsmengden i slike prosjekter er langt mindre. Det er beregnet at 80 % av den eksisterende bygningsmassen står også i 2050, derfor bør eksisterende bygningsmasse og rehabilitering få større fokus.
Fossilfritt blir standard
Når det gjelder fossilfrie byggeplasser, er det pr. i dag ikke noe krav til dette. Riktignok eksperimenteres det med fossilfritt på store byggeplasser, men departementet legger fortsatt til grunn at et krav vil medføre altfor store kostnader og ulemper for en utbygger, enn så lenge. På sikt er det all grunn til å tro at gjennomføring av byggeprosjekter vil utvikle seg i retning fossilfritt.
De fleste forbinder naturlig nok begrepet bærekraft med klima og miljø, til tross for at dette kun utgjør en del av begrepet. For å forstå helheten, må man se mye lengre. Eksempelvis produseres mange byggevarer i land langt unna Norge. Hvis transporten er unødvendig lang, produksjonsarbeiderne eksponeres for giftige stoffer, eller tjener så dårlig at de ikke kan leve av lønna, kan heller ikke produktet regnes som bærekraftig. Uansett hvor miljøvennlig det måtte være i seg selv.
Det samme gjelder selvsagt dersom byggevarene direkte eller indirekte bidrar til å ødelegge regnskogen. På Regnskogfondets hjemmesider står det at det knapt nok finnes sertifiseringsordninger som gir god nok sikkerhet for at tropisk trevirke hogges på en bærekraftig måte. Dette til tross for at det på verdensbasis finnes over 50 forskjellige sertifiseringsordninger for tømmer. På sitt verste kan altså falsk sertifisering bidra til grønnvasking av hogst som ødelegger regnskogen.
I Byggmesterforbundet jobber vi utrettelig for seriøsitet og høy grad av kvalitet. Eksempelvis ved å fremme lærlingordningen, fast ansatte fagarbeidere i bedriftene, enklere byggeregler, færrest mulig ledd i kontraktskjeden på byggeprosjektene, ordnede lønns- og arbeidsforhold for alle og motarbeidelse av kriminalitet, for å nevne noe.
Mye av dette høres nok ut som selvfølgeligheter, men det er det ikke. Noe som skyldes både politiske forhold og kryssende interesser internt i byggenæringen. I tiden fremover håper vi derfor på bedre resultater, gjennom endring av forbundets organisasjonsmessige tilhørighet.
Er så dette nok til at vi kan kalle oss bærekraftige? I seg selv ikke, men vi er i alle fall på god vei med å stake ut kursen mot den store overordnede planen, som er FNs 17 bærekraftsmål. Selvsagt er ikke alle delmålene like aktuelle å strekke seg etter for oss, men overraskende mange.
Når det gjelder oppfølging av regelverk generelt, og byggereglene spesielt, er den seriøse delen av byggebransjen tradisjonelt svært lovlydig. I alle fall når reglene er klare, forståelige og enkle å følge. Det er det imidlertid ikke alle regler som er, og mange av dem er langt mer krevende og komplekse enn ordlyden kan tilsi. I alle fall hvis vi tar i betraktning målgruppen dette lovverket er ment for.
Kompetanse for å ivareta miljøet
Et aktuelt eksempel er byggteknisk forskrift (TEK17) § 9–1. Generelle krav til ytre miljø, hvor det kreves at byggverk skal prosjekteres, oppføres, driftes og rives på en måte som medfører minst mulig belastning på naturressurser og det ytre miljøet, og at byggavfallet skal håndteres tilsvarende. Dette er definitivt ikke mulig uten utdanning som gir relevant kompetanse i alle ledd, fra fag- og mesterutdanning til fagskole- og ingeniørutdanning.
Paragrafen viser også hvor viktig det er at fageiere og bransjer selv tar ansvar, gjennom et aktivt forhold til utdanningenes innhold og praktisering. I tillegg til å levere på dagsaktuelle kurs og etterutdanning. For vi kan selvsagt ikke forvente at kompleksiteten i morgendagens byggeri skal ivaretas gjennom innleie eller import fra utlandet. Dermed faller det seg også naturlig å minne om viktigheten av at lærlingordningen ivaretas, og at lærebedriftene er sitt samfunnsansvar bevisst.
Byggereglene baseres på bærekraft
Vi mener også det er avgjørende viktig at morgendagens byggeregler i sin helhet baseres på bærekraft. For dersom bærekraftsmålene skal oppnås, må alle deler av byggenæringen bidra og forpliktes. Siden mange produsenter og leverandører av byggevarer har store deler av verden som nedslagsfelt, kreves det også at de nasjonale reglene forankres internasjonalt, og at nevnte ledd får krav om kvalitetssikret dokumentasjon.
Oppsummert er det altså mye å ta tak i, de aller fleste ledd trenger å profesjonalisere seg, og mange har en lang vei å gå. Gevinsten i den andre enden er imidlertid stor, og dessuten har vi ikke noe valg, for det finnes ikke noe bærekraftig alternativ.
Vi i Byggmesterforbundet har allerede et godt utgangspunkt og er klare til å ta vår del av ansvaret.
Knut Strand Jacobsen, adm. direktør i Byggmesterforbundet,
Øivind Ørnevik, Jens-Morten Søreide, Nils Jørgen Brodin og Tor Ole Larsen, fagsjefer i Byggmesterforbundet