– 2020 var et år hvor vi satte a-krim på dagsorden. Politikere fra alle partier og byggenæringen erkjenner nå problemet, sier Mamen på den digitale årskonferansen.
Tar imot tips om all arbeidskriminalitet
På arrangementet oppsummerer Fair Play Bygg sin innsats i 2020. Et viktig mål er å samle inn og motta tips om a-krim, som så sendes videre til A-krimsenteret. Flere av tipsene var så alvorlige at de også ble sendt direkte til politiet. Noen tips ble sendt direkte til Arbeidstilsynet eller Mattilsynet. Atter andre gikk til det lokale el-tilsynet (DLE).

Antall tips og varsler var på det samme nivået i 2020 som i 2019. I 2020 videresendte Fair Play Bygg Oslo og omegn 239 varsler. Varslene har kommet gjennom mange kanaler, som e-post, SMS, telefon og direkte i samtaler ved besøk på byggeplasser.
Tipsene spenner fra vondt til verst.
– Det verste tipset vi formidlet i fjor handlet om tap av menneskeliv, sier Mamen og legger til at politiet også fikk tips fra Fair Play Bygg om navngitte torpedoer i byggebransjen og kriminelle nettverk som har tjent store penger. Disse investeres tilbake i eiendom og annen kriminell virksomhet.
– Ingen veit hvor stort a-krim er blitt i kroner og øre. Men denne økonomien bidrar til å styrke kriminelle miljøer, forklarer Mamen.
Til sammen sendte Fair Play Bygg i Oslo, Agder, Stavanger og Trondheim inn 603 varsler til offentlige etater i 2020.
Mange helere der ute
Utregninger fra Skatteetaten viser at svindel med skatt og avgifter alene kostet samfunnet om lag 40 milliarder kroner i 2017.
Mamen ser to hovedgrupper som utfører a-krim: Amatørene og de profesjonelle. Nå bør man fokusere mer på helerne – de som bevisst kjøper og beriker seg på a-krim, mener Fair Play Bygg.

– De som kjøper svart arbeid finner du i alle samfunnslag, men særlig trist er det når rike folk med toppjobber utnytter andre på denne måten. Senest i forrige uke tipset vi politiet om en sak med såkalt payback der arbeiderne må betale tilbake lønna si til arbeidsgiveren under trusler, forteller Mamen.
Etater og politikere vil gjøre mer
Arbeidstilsynet trenger bedre virkemidler i møtet med a-krim, sier Pål Andresen Skaufjord fra direktoratet.
– Tjener man raske penger bør disse kunne bli inndratt, sier Skaufjord som gir en kort innføring i hva de møter ute på tilsyn på Østlandet og hva Arbeidstilsynet trenger av virkemidler fremover.

Skaufjord synes det er frustrerende at Arbeidstilsynet mangler virkemidler som allerede er på plass i andre europeiske land.
– Om man jobber på en byggeplass uten å være registrert, burde det få konsekvenser men det gjør det ikke i dag. I andre land i Europa gir dette sanksjonser der og da. Skjer dette i Norge, må vi varsle, vedta og følge opp med sanksjoner som er vanskelige å få til, sier Pål Andresen Skaufjord.
Enige om å øke innsatsen mot a-krim
A-krim er rykket høyere opp på dagsordenen enn for noen år siden og rikspolitikere fra Rødt til Høyre stiller opp på årskonferansen.
– Problemet med a-krim er blitt større. Arbeiderpartiet vil ha en ny politikk som det svenske regelverket og få på plass penger til flere a-krimsentere i vårt første statsbudsjett, lover Arild Grande, arbeidslivspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet.

– Det er riktig at deler av a-krim er blitt grovere, men vi ser også at innsatsen fungerer. Vi skal gjøre mer, svarer en fremoverlent arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen.
Grande og Isaksen er stort sett enige om problemet. Begge tror at en ny nasjonal innkjøpsmodell – Norgesmodellen – kan bli viktig for å sikre konkurransevilkårene for seriøse lærebedrifter håndverksfagene.
– Hva kan vi oppnå med offentlige muskler for å bygge et bedre samfunn? En norsk modell med nye regler om faste ansatte og lærlinger er noe vi gjerne vil vurdere, sier arbeidsminister Isaksen.
Arbeiderpartiets Arild Grande mener regjeringen har brukt tiden dårlig.
– Vi har fremmet en rekke forslag siden 2017 som er blitt nedstemt. Nå har vi ikke tid til å skyve problemene foran oss med utredninger. Politisk handling trenger mer midler og bedre regelverk, sier Grande.
Nullvisjon om a-krim
– En kraftfull strategi mot a-krim må inneholde tiltak som gjør at bedrifter, offentlige og private byggherrer slutter å kjøpe tjenester fra kriminelle. Fair Play Bygg har i 2020 laget en Etikkplakat der underskriverne forplikter seg til å delta i dette arbeidet og dele informasjon om kritikkverdige forhold og mulige lovbrudd, sier Lars Mamen i sin oppsummering på årskonferansen.

Andre tiltak må rette seg mot de arbeidstakerne som er i det svarte arbeidslivet .
– Kjerna i arbeidslivskriminalitet er utnytting av arbeidsfolk, noen ganger i slavelignende forhold. Vi må etablera «exit»-program for disse, de må få tilbud om opplæring i sine rettigheter og plikter i arbeidslivet og få mulighet til å formalisere kompetansen sin og etter hvert få fag- eller svennebrev. I dette arbeidet har fag- og bransjeforeninger, opplæringskontor, bedrifter og andre organisasjonar mye å bidra med, sier Lars Mamen, daglig leder i Fair Play Bygg Oslo og omegn.