Artikkelen ble publisert for over 1 år siden. Tekniske egenskaper, priser og andre fakta kan ha endret seg siden publisering.
Gårdstunet blir gjenskapt til gammel prakt
Sterke følelser, nesten som et religiøst kall, ligger bak en omfattende restaurering av Grøna skysstasjon på Skreia, Toten.

Gårdstunet er snart helt som det var i skysstasjonens storhetstid omkring 1850.
Hele gården sto til nedfalls da Per Idar Vingebakken kjøpte den i 2011. Siden har han sørget for å restaurere hovedhuset og to uthus. Dessuten er to bygninger flyttet dit og restaurert, og et laftet sommerfjøs og hovedfjøset er rekonstruert. Det siste er nå fest- og møtelokale med storkjøkken og sanitæranlegg.

Men så nærmer også Vingebakken seg slutten på det store prosjektet.
– Nå gjenstår det bare å få bygd én bygning, den skal være etter en kopi av et svalgangshus som sto på tunet. Det skal reises i vinter så vi blir klare til sommersesongen neste år. Da blir tunet komplett, gjenskapt som det var i skysstasjonens storhetstid i 1850-åra, forklarer han.
Utett tak, vann og grevling i kjelleren
Så flotte som bygningene er i dag, er det vanskelig å forestille seg hvor dårlig stand bygningene var i, men Vingebakken forteller troverdig:
– Taket var lekk 20 steder, og det rant inn i kjelleren når det regnet så den trengte flere dager på å tørke opp etterpå. I kjelleren huserte dessuten en grevling. Den hadde gravd seg ganger rundt om i jordkjelleren. Selve hiet hadde den lagt oppunder golvet her, så jeg kunne høre at den var der. Da vi fikk den ut, og fant fram til hiet, kunne vi se det var en ordensmann. Ingen etterlatenskaper lå igjen etter ham! smiler Vingebakken.

Hovedhuset er restaurert og pusset opp etter alle kunstens regler fra kjeller og grunnmur til pipetoppene. Vinduene er restaurert av Hans-Henning Gaarder.
Godt lag med håndverkere
Per Idar Vingebakken er gårdbruker, men vet godt hvordan han vil ha bygningene restaurert.
– Helt siden jeg overtok gården for ni år siden, har jeg hatt med meg de to gode håndverkerne Hans-Henning Gaarder og Stian Haugen og lafteren Øystein Solhaug. Gaarder og Haugen utfyller hverandre veldig godt, Gaarder er tradisjonshåndverker og mentor. Da de hadde gjort den første jobben med taket på hovedhuset, skjønte jeg at de hadde funnet tonen og at jeg hadde fått gode håndverkere med meg videre.

Siden 2011 har de jobbet for ham, og enda garanterer han dem begge jobb framover, minst i tre år til når Gaarder når pensjonsalder.
– Jeg har nok jobb til dem etter det òg. Gaarder er vel ikke typen som gir seg selv om han når pensjonsalderen, legger Vingebakken til.
Verner og bruker
– Restaureringen følger vernemyndighetenes mål om «vern gjennom bruk». Vi gjenskaper bygningene og tunet slik det var, og vi gjør det på en måte som kan føres tilbake igjen om det noen gang skulle bli ønskelig.

Et laftet sommerfjøs er rekonstruert og innredet som fest- og møtelokale. Steinarbeidene i grunnmur og låvebru er gjort av sherpaer fra Nepal.
Vingebakken kaller restaureringen et kall, og sier det er noe han har drømt om fra barnsbein av. Da var det en fjern slektning som eide den.
19 år gammel kjøpte han nabogården, Nordås, der han driver melkeproduksjon, og har startet foredling av viltkjøtt som etter hvert er blitt en hovednæring.
Også den gården hadde stort behov for restaurering da han overtok, så da Grøna skulle selges, visste han hva som ventet. Men det skremte ham ikke.
Han følger med på kostnadene, de passerer i disse dager 20 millioner kroner.
– Men ikke noe er lånt, forsikrer han. – Jeg har fått noe i tilskudd, men det meste er finansiert over driften av Nordås.

Ei av stuene i første etasje, tidsriktig malt og møblert.
Satser på gårdsturisme
Vingebakken satser på gårdsturisme og har lagt opp til utleie av leiligheter med høy standard i flere av bygningene. Hovedhuset er tilpasset moderne bruk med nytt kjøkken og sanitæranlegg i første etasje, flere doble soverom med hver sine bad i andre etasje.

Mye ligger til rette for utleie her, mener han og lister opp:
– Den gamle skysstasjonen ligger inntil den historiske Vestre Trondhjemske Kongeveg som tiltrekker seg turister. Syklende kommer også forbi om de er på tur i «Mjøstråkket» som går Mjøsa rundt og forbi tunet. Her i Skreia er det heller ikke andre overnattingsmuligheter. Når vi i tillegg ligger ved Totenåsen og kan tilby opplevelser med natur, beitende dyr, lokalmat og mere til, med overnatting i historiske omgivelser, kan det appellere til mange, antar Vingebakken.
Delta i tradisjon
Tradisjonshåndverk er en del opplevelsene Grøna skysstasjon skal by på. Her blir det snekkerverksted i en ombygd treskelåve og det er bygd ny smie som skal utstyres med ulikt verktøy som smedene bruker. Kurs sammen med Innlandet fylkeskommune neste år for åbygge opp smia.

Sovesalen i andre etasje har sju senger og er malt og dekorert av Anne Louise Gjør fra Hamar.
– Jeg håper også unge mennesker kan komme hit og se – og kanskje prøve – ulike håndverk for å få et inntrykk av dem. Vi trenger unge som ser nytten og gleden av håndverkstradisjoner, mener Vingebakken.
Han vil skape entusiasme for bygghåndverk hos unge.

Fakta: Grøna Skysstasjon, Østre Toten
Opprettet i 1790, storhetstid omkring 1850, nedlagt i 1890, da jernbanen kom til Eidsvold og skyssen derfra ble overtatt av båter på Mjøsa.
Hovedhus, to stabbur og låve fra 1700-tallet, ett fra 1741 og ett fra 1798.
Restaurering har pågått siden gården ble kjøpt av Per Idar Vingebakken i 2011. Tre bygninger som sto på gården er restaurert: Hovedhuset, et stabbur og en låve. Det er dessuten bygd ny låve, smie og det opprinnelige stabburet er flyttet tilbake og restaurert.
Enda ett bygg skal opp: Et svalgangshus i laft, bygges i to etasjer. Innredes med leiligheter.
Kostnader: Siden restaureringen startet i 2011, har det kostet 20 millioner kroner.
Håndverkere engasjert i restaureringen:
Tømrer- og snekkerarbeid: Hans-Henning Gaarder, Lena, og Stian Haugen, Skreia.
Håndlaft: Øystein Solhaug, Reinsvoll.
Tørrmuring: Audun Bakka, Vinstra.
Elektriker: Morten Røstadstuen, Veem Elektro, Skreia.
Rørlegger Anders Skullerud, Skreia.
Steinarbeid i bl.a. kjørebru: Sherpaer fra Nepal
