Totalt skal det bygges 2 000 nye boliger når det 300 000 kvadratmeter store industriområdet gjøres om til Lilleakerbyen. De 200 første boligene er solgt og innflytting er planlagt i løpet av året og neste år.
– Bydelen bygges som et svar på myndighetens ønske om fortetting ved knutepunkter, forteller utbyggeren Mustad Eiendom på nettsidene. Den får gangavstand til Lysaker som er et svært travelt knutepunkt med tog, buss og rutebåt.
Les mer om Lilleakerbyen her
Ombruksmaterialer verdt 1,5 milliarder
Utbyggeren legger stor vekt på bærekraft og har lagt ned mye arbeid i å registrere eksisterende bygningsmasse som er over 200 000 kvadratmeter industri- og næringsbygg.

– Derfor vet vi at vi har materialer i byggene som er verdt 1,5 milliarder kroner om tilsvarende materialer skulle kjøpes nye, fortalte Øyvind Arntsen, direktør for plan og prosjektutvikling i Mustad Eiendom, på et dialogmøte om forsvarlig ombruk hos DiBK (Direktoratet for byggkvalitet) torsdag. Denne byutviklingen skal være et eksempel som studeres nærmere i to forsknings- og utviklingsprosjekter om forsvarlig ombruk som DiBK vil sette i gang.
Mest betong
– Det er betong som utgjør det aller meste av de mulig ombrukbare materialene. Om vi rangerer materialene etter vekt, verdi og CO₂-ekvivalenter, kommer betong på første, andre og tredjeplass, mens alle de andre kommer på fjerde, fortalte han videre.
De analyser Mustad Eiendom har fått gjennomført, viser at klimagevinsten fort blir marginalisert dersom betongen må knuses. Oppgaven er derfor å finne løsninger der eksisterende bæresystem brukes mest mulig som de er.

– Vi ser på muligheter for å jekke opp etasjer for å få tilfredsstillende takhøyde etter dagens normer. For øvrig vil vi bygge nytt inntil noen av de gamle byggene. Til sammen får vi en helhet og et miljø med boliger, butikker og arbeidsplasser som vil bli satt pris på, mente Arntsen.
Ideer til ombruk
Det måtte hentes inn danske ombrukseksperter da kartleggingen av materialene skulle gjøres. De har gjennomgått alle byggene og målt opp og regnet sammen hva som finnes av ulike materialer. Med den oversikten har de så utarbeidet idékataloger for ombruk av tre, stål og betong.
– Vi regner med at de som flytter inn i denne bydelen, vil være interessert i byggenes og materialenes historie, og vi vil legge til rette for at de kan gjøre seg kjent med den. Vi forbereder også en utstilling om ombruksmaterialene for at publikum skal få vite hvordan vi bruker ressursene som allerede er her, sa Arntsen.
Les også: EUs byggevareforordning hindrer ombruk
Viktig melding til EU
– De to forsknings- og utviklingsprosjektene om forsvarlig ombruk som DiBK nå initierer, er blant annet ment som mulige innspill til å endre dokumentasjonskravene i EUs byggevareforordning slik at de blir mer tilrettelagt for brukte byggematerialer, forklarte Ingunn Marton i DiBK i møtet.

Forordningen stiller samme krav til dokumentasjon til ombruksmaterialer som til nye, og det gjør det utfordrende å benytte brukte byggematerialer.
– Prosjektene må ta for seg hvilke materialer som egner seg til ombruk, hvordan de kan demonteres og viderebehandles, og hvordan materialer kan dokumenteres på en hensiktsmessig måte, sa hun.
DiBK har planer om å utlyse konkurranser om de to prosjektene før påske, og har som mål at de blir gjennomført i løpet av året.