– Foreløpig har vi nesten 1.000 furutrær som er registrert, målt og undersøkt slik at lengde og dimensjon, mengden kjerneved er registrert for hver av trærne, forteller Rune O. Brenna og Jørgen-Petter Nermo , i Romedal og Stange Almenninger (RASA).
De har ledet arbeidet med det som kalles et Grøntlager Skog (GL). Nylig viste de stolt fram noe av denne skogen for ei lita gruppe av Fortidsminneforeningen, Bygg og bevar og Byggmesteren.
De regner med at restaureringshåndverkere, laftere og kulturminneforvaltningen vil ha størst interesse av tømmer med sånne kvaliteter.
Mer verdt enn til terrasse
– Disse furutrærne representerer verdier som ikke blir verdsatt i tradisjonelt skogbruk, fastslo Rune O. Brenna på omvisningen.
RASA vil derfor ikke felle disse trærne for at de skal havne som hvilket som helst terrassebord fra sagbruket. Trærne står dessuten til dels vanskelig tilgjengelig, noe som antakelig er en grunn til at de er blitt så gamle, mens skogen rundt er felt opp gjennom tidene.
De regner med at det kan være 3. – 5.000 furutrær med store verdier i skogene som strekker seg gjennom store deler av Stange kommune fra Mjøsa i vest.
Sju av 80 planker
Jon Bojer Godal som er en nestor innen trematerialer og tradisjoner omkring bruk at tre, samarbeider med almenningene. Han har vært med på å skjære ei omkring 250 år gammel furu som det så er skjært grove planker av.
På befaringen viste Nermo og Brenna fram sju av i alt 80 plank fra treet. Bojer Godal har vurdert hver eneste og forklart hva plankene med hver sine kvaliteter kan brukes til. Det går fra de beste kvaliteter med mye kjerneved, som egner seg som ramtre til vinduer, til bordganger og båtnagler som de beste, til ved og bakhon med mest yteved som det minst verdifulle.
Måler og borer
Nyheten de to vil vise fram, er hvordan de gamle trærne blir søkbare i en database.
Den interesserte skal kunne søke på kriterier han legger vekt på, for eksempel lengde, andel kvistfri og andel kjerneved.
– Når vi kjenner disse kvalitetene i detalj, kan vi også gå god for det vi selger, forklarer de to.
I databasen skal alle trærne registreres med nøyaktig stedsangivelse og med alle vitale mål.
Kjernevedandelen måles ved boring i treet, den kan ikke ses utenpå. Store rugger av noen furuer kan være så å si uten den verdifulle kjerneveden, selv om størrelsen og alderen lett kan få oss til å tro det motsatte. Gode vekstforhold for treet er antakelig årsaken til at kjerneveden ikke utmalmes som i trær på skrinnere jordsmonn.
Ingen leveranse overlates til antakelser, utvelgelsesprosessen er grundig som den var til en av de første bestillingene på grove furustokker med bestemte kvaliteter. Norsk Folkemuseum på Bygdøy i Oslo fikk sine 50 stokker, men langt flere stokker var vurdert og funnet for lette før hele bestillingen var plukket ut.
Hente dem varsomt ut
En del av den gamle furuskogen ligger i et område som betegnende nok er kalt Helvete. Der er det neppe mulig å komme fram med tradisjonelle utkjøringsmaskiner. Antakelig vil det være aktuelt å skjære og frakte stokkene med helikopter for at veden skal behandles så skånsomt som den fortjener.
Om mer vanlig felling skal være aktuelt, må det være på vinterstid med tilstrekkelig frost og snø. Deler av sist vinter var for mild til det.
Tenker lengre enn langt
En skogbruker må tenke langt, en som bygger opp et grønt lager av furutrær, må tenke lengre enn langt. I utvelgelsen av stokker som skal felles, må det alltid være gode frøtrær igjen slik at nye trær kan hentes ut om nye 200 år…
Flere støtter databaseutviklingen
RASA har jobbet med å få ut riktig verdi på den gamle furuskogen i lange tider. Nå har det løsnet og databasen nærmer seg en realisering. Flere har bidratt til det. I utviklingen har almenningene hatt med seg Hedmark fylkeskommune, Høgskolen i Innlandet – Evenstad, Riksantikvaren og flere.