I år skal Ola og Kari bruke 73 milliarder kroner på oppussing og rehabilitering. 16 milliarder av den summen brukes til utvendige tiltak.
Kjøp for livet
Store tall. Men la oss begynne i det små med en tiltaksplan fra Bolig Enøk: Byggmesteren er ute med finsk-norske Kemi på oppdrag i Akershus. På en gårdsplass utenfor Ås venter studenten Øivind Brennhovd og hans ferske huskjøp.
– Vi har et budsjett på 100 000 kroner til strakstiltak. Kanskje kan vi bruke 300 000 de neste årene, sier Brennhovd.
Naboen hans er byggmester og anbefalte kjøpet – samt å ringe Kemi.
– Nå vil vi ha en energi- og tiltaksplan for hele huset, sier Brennhovd. Han har satt seg godt inn i husets fordeler og ulemper.
– Det blir nok kaldt her i vinter, men vi vet at kjøpet vil lønne seg. En kompis kjøpte nylig en leilighet i Oslo på 30 m² for det samme vi ga for huset og tre mål tomt, sier huseieren.
Vi starter i stuen som bærer preg av levd liv og en forkommen parafinovn.
Riktig rettefølge
Kemi er utdannet bygningstekniker/ byggmester og energi- og passivhusrådgiver og har skrevet over 100 tiltaksrapporter. Det er alltid unntak, forskjeller og spesielle hensyn.
– Det viktigste er at tiltakene vi anbefaler gjøres i riktig rekkefølge. Øyvind får nå energiplanen som lar ham prioritere og velge riktig tiltak når han først skal gjøre noe, sier Kemi, som er tydelig på at økonomisk teft er viktig i arbeidet.
Mange av småhusene som befares trenger mer arbeid enn forventet.
– Derfor må vi tenke på boligeierens ønsker og budsjett samt boligens behov. Det er bedre at huseier kommer igang og gjør tiltak riktig når han først skal gjøre oppgraderingsarbeid, sier energirådgiveren.
– Husk at 40 prosent av husene som får byttet kledningen ikke blir etterisolert. Boligeier, tømreren og byggmesteren trenger råd om hva som lønner seg å gjøre når man først begynner, sier Kemi som vurderer kostnader i rapporten, uten å anbefale bestemte håndverkere eller prise detaljert.
Fornuftige tiltak
Kemi ser etter tiltak som løser flere utfordringer samtidig.
– En bolig fra 1959 har ofte dårlig vinduer, ytterdører, kledning og taktekke. Det beste er å gjøre utvendig etterisoleringstiltak for å redusere kuldebroer. I denne type bolig er det optimalt å etterisolere, få ny vindtetting og erstatte vinduer og ytterdører når man bytter trekledningen, sier Kemi til Brennhovd.
Hvis taktekket skal skiftes, anbefaler Kemi først å etterisolere skråtaket på utsiden og montere diffusjonsåpent undertak. Solfangere eller solcellepaneler kan integreres i taktekket.
Balansert ventilasjon er viktig hvis Brennhovd etterisolerer og tetter mot luftlekkasjer:
– Da får boligen kontrollert luftskiftet samtidig som du fjerner fukt fra boligens våtrom effektivt. Balansert ventilasjon vil også begrense faren for fuktskader i konstruksjoner, forklarer Kemi.
Når huset har redusert varmetapet sitt, anbefaler Kemi at Brennhovd velger en eventuell ny varmekilde, slik at denne dimensjoneres for boligens nye oppvarmingsbehov.
En god start
– Det første tiltaket i huset blir innvendig etterisolering i første og andre etasje ettersom vi skal oppgradere innvendig først, før vi flytter inn. Ny 50 mm isolering og dampsperre prioriteres foran nytt kjøkken, sier Brennhovd.
– Fornuftig. Dere vil få god effekt med både innvendig og utvendig etterisolering, sier Kemi og noterer ned informasjon til rapporten.
Med eksisterende standard vil huset teoretisk bruke 60 – 70 000 kWh og realistisk forbruk vil være rundt 30.000 kWh. Etterisolering invendig og utvendig, en ny vedovn i stuen og panelovner med styring vil redusere forbruket betraktelig.
Sammenheng selger
For mange huseiere føles rehabilitering som et puslespill der nye brikker legges til med jevne mellomrom. De trenger mål å strekke seg etter.
– Med en nøytral energi- og tiltaksplan fjernes mye usikkerhet. Her kommer jeg til å anbefale passive tiltak for å redusere varmetapet. Så bør huseier også vurdere ventilasjon når man etterisolerer og tetter boligen, samt ny varmekilde, sier Kemi.
Brennhovd har fått svar på mye og er lettet.
– Det er nydelig. Uten fagråd hadde vi kanskje brukt mye penger på overflatene inne og tenkt at det var greit, sier studenten.
Kemis tiltaksplan vil også inneholde tips om støtteordninger fra Enova og beregninger av hvor mye energi de ulike tiltakene vil spare.
– Jeg ser at mange huseiere blir mer ambisiøse med rapporten vår. De blir tryggere på helheten og får lyst til å gjøre mer med en gang, sier energirådgiver Christer Kemi.
Fakta om Bolig Enøk
Bolig Enøk AS er et selskap i Glavagruppen og regner seg som Norges ledende kompetanseleverandør innenfor energioppgradering av boliger.
Tilbyr ulike kurs og konsulenttjenester om oppgradering av boliger og rådgivning om prosjektering av passivhus og lavenergiboliger. Bolig Enøk har utdannet de fleste energirådgiverne i Norge. 4 ansatte med bred byggfaglig bakgrunn og kontor på Askim. Se mer på boligenok.no. En tiltaksplan inneholder alltid:
- Befaring av boligen og intervju med boligeier
- Energiattest – Offisielt energimerke
- Tiltaksvurdering med forslag til tiltak
- Plan for boligoppgradering med boligeeier der tiltakene utdypes.
- Rådgivning om aktuelle tilskuddsordninger